Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Retter tall i henhold til Ottosen.
m (Mellomrom etter komma.) |
m (Retter tall i henhold til Ottosen.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle [[konsentrasjonsleir]]e som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var [[Auschwitz]], [[Treblinka]], [[Sobibor]], [[Belzec]], [[Chełmno]] og [[Majdanek]]. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra [[Schutzstaffel|SS]], ''Einsatzgruppen''. </onlyinclude> | <onlyinclude>De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle [[konsentrasjonsleir]]e som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var [[Auschwitz]], [[Treblinka]], [[Sobibor]], [[Belzec]], [[Chełmno]] og [[Majdanek]]. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra [[Schutzstaffel|SS]], ''Einsatzgruppen''. </onlyinclude> | ||
I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i [[1941]], men den store [[deportasjonen av jødene]] fant sted i [[1942]]. Ordren kom fra Berlin den [[25. oktober]] 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. [[Statspolitiet]] hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den [[26. november]] samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det omkring 1800 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare | I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i [[1941]], men den store [[deportasjonen av jødene]] fant sted i [[1942]]. Ordren kom fra Berlin den [[25. oktober]] 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. [[Statspolitiet]] hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den [[26. november]] samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det omkring 1800 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med [[D/S «Donau»]]. Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare 26 som overlevde. At omkring tusen norske jøder unnslapp konsentrasjonsleirene skyldes at de kom seg i sikkerhet før aksjonen, de fleste av dem ved å flykte til det nøytrale Sverige. | ||
Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen. | Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen. | ||