Holocaust

Minnesmerke over holocaustofre fra Midt-Norge, på Den jødiske gravlunden i Trondheim

Foto: Olve Utne

Holocaust (fra gresk, ‘fullstendig brent’) og sjoá (fra hebraisk הַשּׁוֹאָה /haššō'ā/, ‘tilintetgjørelsen’) er betegnelser på det systematiske folkemordet på jøder, romfolk og andre etniske, religiøse og politiske minoriteter som ble utført av Tyskland og tildels landets allierte før og under andre verdenskrig. Begrepet sjoá er særlig knyttet til folkemordet på jødene, som med over seks millioner ofre var den desidert største gruppen.

De fleste av ofrene ble myrdet i spesielle konsentrasjonsleire som var innredet som slave- og utryddelsesleire. Blant de største var Auschwitz, Treblinka, Sobibor, Belzec, Chełmno og Majdanek. I tillegg omkom et stort antall i andre konsentrasjonsleire hvor de ble ofre for sult, sykdom, utmattelse, likvideringer eller annet. På Østfronten ble også et betydelig antall ofre for spesialstyrker fra SS, Einsatzgruppen.

I Norge ble noen jøder, de fleste ikke-norske borgere, pågrepet og sendt til kontinentet allerede i 1941, men den store deportasjonen av jødene fant sted i 1942. Ordren kom fra Berlin den 25. oktober 1942. Alle norske, mannlige jøder skulle pågripes. Statspolitiet hadde hovedansvaret for utførelsen av ordren, og fikk assistanse fra ordinært politi og lensmenn. Den 26. november samme år ble det beordret at også kvinner og barn skulle pågripes. På det tidspunkt bodde det omkring 1800 jøder i Norge, hvorav 767 ble deportert. De fleste ble sendt med D/S «Donau». Bruken av lokalt politi gjorde det mulig å gjennomføre aksjonen med langt mindre oppstyr enn om tyske soldater hadde grepet inn. Av de 767 som ble deportert var det bare 26 som overlevde. At omkring tusen norske jøder unnslapp konsentrasjonsleirene skyldes at de kom seg i sikkerhet før aksjonen, de fleste av dem ved å flykte til det nøytrale Sverige.

Av andre grupper som ble sendt fra Norge til dødsleire utgjorde de politiske fangene den største andelen.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter ble oppretta i 2001 for å organisere forskning og formidling omkring holocaust og livssynsminoriteter.

Flere steder i landet er det lagt ned snublestener, små plaketter som oppgir navn, fødsels- og dødsdato på jøder som ble myrda i konsentrasjonsleirene. Disse er lagt ned i fortauet utafor husene hvor de bodde.

Litteratur

• «Jødeaksjonene» i NorgesLexi

Eksterne lenker

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter