Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (25 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | {{thumb|Schleswig-Holstein.png|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensa mellom dei to hertugdømane langs elva Eider. [[Lauenburg]] i det sørøstlege hjørne vart lagt til Holstein i 1815.|Wikimedia Commons}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grensestein Holstein.jpg|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk. | |||
== Grensevakthaldet == | == Grensevakthaldet == | ||
{{thumb | {{thumb|KrigsoppsetningsplanHolstein.jpg|Krigsoppsetningsplan for den dansk-norske armé i Holstein, ca. 1760.}} | ||
<onlyinclude>I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast opp opp og overførast til grensa: | <onlyinclude>I mai 1758 gjekk det ut kongeleg ordre til øvstkommanderande for den norske hæren om at desse avdelingane skulle settast opp opp og overførast til grensa: | ||
* 4 eskadronar dragonar | * 4 eskadronar dragonar | ||
| Linje 8: | Linje 11: | ||
* ein linjebataljon (halvparten) av det første og andre [[Akershusiske regiment|Akershusiske]] og første og andre [[Oppland Regiment|Oplandske nasjonale infanteriregiment]]. | * ein linjebataljon (halvparten) av det første og andre [[Akershusiske regiment|Akershusiske]] og første og andre [[Oppland Regiment|Oplandske nasjonale infanteriregiment]]. | ||
Nedovertransporten skjedde i løpet av sommaren 1758, og i august var i alt | Nedovertransporten skjedde i løpet av sommaren 1758, og i august var i alt 7 332 mann av dei norske avdelingane på plass. Etter kvart var òg styrkar frå andre avdelingar utkommanderte, m.a. også matrosar til flåten.</onlyinclude> | ||
Det var ikkje berre soldatar som vart sendt. Kvart dragonkompani fekk ordre om å ta med ''konene'' til tre og kvart infanterikompani fire av soldatane. Desse skulle hjelpe til med matlaging, reparasjon og vask av kleda til soldatane og stell under sjukdom. | Det var ikkje berre soldatar som vart sendt. Kvart dragonkompani fekk ordre om å ta med ''konene'' til tre og kvart infanterikompani fire av soldatane. Desse skulle hjelpe til med matlaging, reparasjon og vask av kleda til soldatane og stell under sjukdom. | ||
Det kom ikkje til ordinære krigshandlingar under den perioden dei betydelege norske troppestyrkane stod i Holstein, men sjukdom tok livet av mange norske soldatar. Av dei totalt ca 12 | Det kom ikkje til ordinære krigshandlingar under den perioden dei betydelege norske troppestyrkane stod i Holstein, men sjukdom tok livet av mange norske soldatar. Av dei totalt ca 12 000 utkommanderte frå norske hæravdelingar er det rekna ut at ca 3 000 døydde der nede, altså 25 %.<ref>Kiærland 1961.</ref> | ||
== Verknader == | == Verknader == | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
== Holstein som stadnamn i Noreg == | == Holstein som stadnamn i Noreg == | ||
{{thumb | {{thumb|Holstein stasjon.jpg|[[Holstein stasjon]] på [[Sognsvannsbanen]] i Oslo (2006).}}Fleire stader på Austlandet vart det rydda småbruk og husmannsplassar som fekk namnet Holstein. Fleire av desse vart bygd opp på slutten av 1700-talet, altså stutt tid etter at vaktoppdraget i Holstein vart avslutta. Det er difor svært sannsynleg at namnegjevarane har vore inspirerte av hendingane i det dansk-tyske landskapet. Slike [[Oppkallingsnavn|oppkallingsnamn]] er ganske vanlege, men det er ikkje støtt det konkrete grunnlaget for namnegjevinga er like lett å sjå som i dømet Holstein. Namnegranskaren [[Margit Harsson]] meiner jamvel at somme Holstein-plassar kan ha vore rydda eller busette av Holstein-karar.<ref>Harsson 2001, s. 29, 194 og 264.</ref> Under er det ei liste over Holstein-stader i Aust-Noreg: | ||
*[[Holstein (Asker)]] | *[[Holstein (Asker)]] | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg == | == Slekter av holsteinsk opphav i Noreg == | ||
* [[Blunck]], kom til Noreg med landets første autoriserte rørlegger [[Christian Blunck (1824–1877)|Peter Joachim Christian Blunck]] (1824–1877) i 1848. | |||
* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref> | * [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref> | ||
* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785. | |||
* [[Gude]] etter stadsurmaker i [[Bergen]] [[Nicolaus Gude (1624–1696)|Nicolaus Gude]], opprinnelig fra [[Rendsburg]]. | |||
* [[Haffner]], etter [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] (1768–1822) som var født i [[Rendsburg]]. | |||
* [[Holst]], med betydningen «holsteiner», «fra Holstein», flere danske og norske slekter.<ref>[https://snl.no/Holst «Holst»] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> | |||
* [[Hambro]], som stamfar regnes Mathias Levy, som er nevnt i [[Rendsburg]] omkring 1720. | |||
* [[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. | |||
* [[Irgens]], frå Itzehoe, kom til Noreg med brødrane [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]] (1611–1675) og [[Johannes Irgens (d. 1659)|Johannes Irgens]] (død 1659).<ref>[http://snl.no/Irgens «Irgens» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | * [[Irgens]], frå Itzehoe, kom til Noreg med brødrane [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]] (1611–1675) og [[Johannes Irgens (d. 1659)|Johannes Irgens]] (død 1659).<ref>[http://snl.no/Irgens «Irgens» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | ||
* [[Keilhau]], opphavleg frå Sachsen, men kom til Noreg via Holstein med brødrane Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834) og Johan David Bertram Keilhau (1763–1807). Faren deira, Baltazar Keilhau, var sokneprest i Horst.<ref>[http://snl.no/Keilhau «Keilhau» i ''Store Norske Leksikon'']. Det er tre steder i den nåværende delstaten som Schleswig-Holstein som heter «Horst», det er uvisst hvilket det dreier seg om.</ref> | * [[Keilhau]], opphavleg frå [[Sachsen]], men kom til Noreg via Holstein med brødrane Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834) og Johan David Bertram Keilhau (1763–1807). Faren deira, Baltazar Keilhau, var sokneprest i Horst.<ref>[http://snl.no/Keilhau «Keilhau» i ''Store Norske Leksikon'']. Det er tre steder i den nåværende delstaten som Schleswig-Holstein som heter «Horst», det er uvisst hvilket det dreier seg om.</ref> | ||
* [[Lange_(slekt)#Lange_fra_Holstein|Lange]], kom til | * [[Lange_(slekt)#Lange_fra_Holstein|Lange]], kom til Norge med [[Christopher Andreas Lange]] (1744–1808), født på godset Deutsch-Lindau. | ||
* [[Nissen]], etter [[Christian Heinrich Nissen]] (1802–1866), | * [[Nissen]], etter [[Christian Heinrich Nissen]] (1802–1866), født i Wilster ved Itzehoe, død i [[Tromsø]].<ref>[http://snl.no/Nissen/slekt%20fra%20Holstein «Nissen – slekt fra Holstein» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | ||
* [[Schwartz]], etter [[Hans Jürgen Schwartz (1785–1844)|Hans Jürgen Schwartz]] (1785–1844), kom til [[Drammen]] som skipsfører, senere skipsreder i [[Flekkefjord]]. Fra hans fire sønner har det utgått fire greiner av slekta. | |||
* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | * [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> | ||
* [[Wedell]] eller [[Wedel]] | * [[Selmer]], stamfar regnes Christian Selmer (d. 1689), som var overkrigs- og landkommissær i [[Rendsborg]], hans sønn oberst [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)|Johan Henrik Selmer]] (1678–1721) brakte slekta til Norge. | ||
* [[Siebke]], kom til Norge med botanisk gartner [[Johan Siebke (1781–1857)|Johan Siebke]] (1781–1857), var født ved Heiligenstedten i Holstein.<ref>[https://nbl.snl.no/Johan_Siebke Johan Siebke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref> | |||
* [[Wedell]] eller [[Wedel]],<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon'']</ref> kom til Norge med [[Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717)|Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), og dobbeltnavnet [[Wedel Jarlsberg]] oppsto da han i 1684 ble lensgreve av [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]]. | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||