Skribenter
6 910
redigeringer
→Holtefjell under krigen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Holtefjell]]''' er et skogsområde på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] i Buskerud. Det egentlige Holtefjell strekker seg fra [[Prestvannet (Øvre Eiker)|Prestvannet]] og [[Hoensvannet]] i sør til [[Dokkavannet (Flesberg)|Dokkavannet]], [[Smedsvannet (Flesberg)|Smedsvannet]] og dalføret [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] i nord. Det avgrenses i vest av [[Lurdalen]] og i øst av et lavereliggende skogsområde nedover mot [[Varlobygda]] i Øvre Eiker kommune. | <onlyinclude>{{thumb|Krigen i Øvre Eiker (oeb-192701).jpg| | ||
Milorggruppe 1412-1 driver angrepstrening på Holtefjell våren 1945.|Arne Sønsteby/Eiker Arkiv}} | |||
'''[[Holtefjell]]''' er et skogsområde på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] i Buskerud. Det egentlige Holtefjell strekker seg fra [[Prestvannet (Øvre Eiker)|Prestvannet]] og [[Hoensvannet]] i sør til [[Dokkavannet (Flesberg)|Dokkavannet]], [[Smedsvannet (Flesberg)|Smedsvannet]] og dalføret [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] i nord. Det avgrenses i vest av [[Lurdalen]] og i øst av et lavereliggende skogsområde nedover mot [[Varlobygda]] i Øvre Eiker kommune. | |||
I de seinere år har det imidlertid også blitt vanlig å bruke Holtefjell-navnet om de lavereliggende områdene sør og øst for det egentlige Holtefjell. Området har opp gjennomhistorien spilt en viktig rolle som setermark, tømmerskog og jaktterreng, både for [[Eiker]] og Flesberg, og det har vært gruvedrift langt tilbake i tid, en virksomhet som det knytter seg mange sagn til. Under krigen hadde hjemmefronten på Eiker celleleir her, og [[Holtefjellsangen]], som ble skrevet i [[1945]], regnes av mange som Eikers «nasjonalsang». Hvert år markeres [[Holtefjelldagen]] med et arrangement ved [[Holtefjellcellene]]. I nyere tid har Holtefjell vært viktig som rekreasjonsområde både sommer og vinter, men hyttebyggingen begrenser seg i hovedsak til ytterkantene av det egentlige Holtefjell. | I de seinere år har det imidlertid også blitt vanlig å bruke Holtefjell-navnet om de lavereliggende områdene sør og øst for det egentlige Holtefjell. Området har opp gjennomhistorien spilt en viktig rolle som setermark, tømmerskog og jaktterreng, både for [[Eiker]] og Flesberg, og det har vært gruvedrift langt tilbake i tid, en virksomhet som det knytter seg mange sagn til. Under krigen hadde hjemmefronten på Eiker celleleir her, og [[Holtefjellsangen]], som ble skrevet i [[1945]], regnes av mange som Eikers «nasjonalsang». Hvert år markeres [[Holtefjelldagen]] med et arrangement ved [[Holtefjellcellene]]. I nyere tid har Holtefjell vært viktig som rekreasjonsområde både sommer og vinter, men hyttebyggingen begrenser seg i hovedsak til ytterkantene av det egentlige Holtefjell. | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
==Seterdrift og bosetning== | ==Seterdrift og bosetning== | ||
Boplassene på og i områdene rundt Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved [[Hoensvannet]], ved [[Svartskurden]], ved [[Dørsjø]] og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er [[Fjellbu (Øvre Eiker, 65/4)|Fjellbu]], som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Den lå inne på Holtefjell ved [[Bjørvatnet (Øvre Eiker)|Bjørvannet]]. [[Barlinddokka (Øvre Eiker)|Barlinddokka]] ble fraflyttet i 1915 etter brann. [[Brennåsplassen (Øvre Eiker, Kolberg)|Brennåsen]] ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. [[Dalasetra (Øvre Eiker, Haugset)|Dalasetra]] ble ryddet så tidlig som før 1760. [[Dannemannsplassen (Øvre Eiker, Haugset|Dannemannsplassen]] lå rett ved [[Hoensvannet]], ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. [[Frågått (Øvre Eiker, 59/3)|Fragått]] lå på østsiden av Svartskurden. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. [[Gorudvollen (Øvre Eiker, 65)|Gorudvollen]] ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. [[Grasåsplassen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] ble nedlagt en gang på 1800-tallet. [[Grøslandsetra (Øvre Eiker)|Grøslandsetra]] oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen (Øvre Eiker, 71/7)|Hanseplassen]] ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet så seint som i 1980 av [[Olaf Solbergseter|Olaf Solbergsetra]] (1899-1976) som den aller siste boplassen i Holtefjell-området. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. [[Hølbekkplassen (Øvre Eiker, 87/11|Hølbekkplassen]] inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)|Rakkestadsetra]] ble fraflyttet en gang etter 1860, men fikk seterdrift om sommeren etter første verdenskrig. [[Solbergsetra (Øvre Eiker)|Solbergsetra]] finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 | Boplassene på og i områdene rundt Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved [[Hoensvannet]], ved [[Svartskurden]], ved [[Dørsjø]] og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er [[Fjellbu (Øvre Eiker, 65/4)|Fjellbu]], som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Den lå inne på Holtefjell ved [[Bjørvatnet (Øvre Eiker)|Bjørvannet]]. [[Barlinddokka (Øvre Eiker)|Barlinddokka]] ble fraflyttet i 1915 etter brann. [[Brennåsplassen (Øvre Eiker, Kolberg)|Brennåsen]] ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. [[Dalasetra (Øvre Eiker, Haugset)|Dalasetra]] ble ryddet så tidlig som før 1760. [[Dannemannsplassen (Øvre Eiker, Haugset|Dannemannsplassen]] lå rett ved [[Hoensvannet]], ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. [[Frågått (Øvre Eiker, 59/3)|Fragått]] lå på østsiden av Svartskurden. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. [[Gorudvollen (Øvre Eiker, 65)|Gorudvollen]] ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. [[Grasåsplassen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] ble nedlagt en gang på 1800-tallet. [[Grøslandsetra (Øvre Eiker)|Grøslandsetra]] oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen (Øvre Eiker, 71/7)|Hanseplassen]] ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet så seint som i 1980 av [[Olaf Solbergseter|Olaf Solbergsetra]] (1899-1976) som den aller siste boplassen i Holtefjell-området. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. [[Hølbekkplassen (Øvre Eiker, 87/11|Hølbekkplassen]] inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)|Rakkestadsetra]] ble fraflyttet en gang etter 1860, men fikk seterdrift om sommeren etter første verdenskrig. [[Solbergsetra (Øvre Eiker)|Solbergsetra]] finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 mennesker der. [[Trond Solbergseter|Trond Madsen Solbergseter (1861- )]] var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til [[Humlebekksetra, Øvre Eiker 81/5)|Humlebekksetra]] sammen med sønnen Olaf. Karen Olsen (1918-2014) var Tronds datter og elev ved Gorudvollen skole. [[Krogstad Cellulosefabrik]] kjøpte Solbergsetra i 1959, og Ragnar Bermingrud (1919-1973) bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen på [[Stubberudvollen (Øvre Eiker)|Stubberudvollen]] ble oversvømmet ved oppdemningen av [[Hoensvannsløken]] i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. [[Svartskurden, Øvre Eiker, 59/5)|Sørsvartskuren]] hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk dermed svært mange generasjoner på setra. De første bosetterne kom dit trolig før 1750. | ||
Standard lengde på laftet tømmer var 5 meter, og derfor ble mange hus på kun 5 X 5 meter. Men det var likevel mange varianter. Et hus var mellom 15 og 30 kvm. Typisk bestod det av stue, kjøkken og kammers. Noen ganger var det kun et rom. For husdyra fulgte et lite fjøs med. Før 1850 var det smått med møbler, men mot slutten av 1800-tallet kom det litt penger blant folk, og noe ble derfor kjøpt inn. Parafinlamper var ikke å få før århundreskiftet, og lyset kom derfor fra ovnen eller grua. Etter århundreskiftet ble bakerovn vanlig, og det lettet husstellet betraktelig. Husene var dårlig isolert, og det hendte ofte at vannet i bøtta frøys. Mannen hadde gjerne jobb med tømmerhugging og kjøring, kullminer og skjerping. Selvforsyningen ble bedre utover 1800-tallet med en ku eller eller to, sauer og høner. Likevel var den viktigste maten bare grøt og siden poteter, enkle grønnsaker, melk, egg og vanlig brød. Et viktig tilskudd i maten kom fra fiske og fangst. Hungersnød og sult skal ha forekommet i 1812. Vann fra brønn var det vanligste. Om vinteren skapte ofte store snømengder og streng kulde problemer da barna ikke kom på skole. Vårløysinga kunne også gjøre at veiene ble helt uframkommelige. Difteri og meslinger var to alvorlige barnesykdommer, og det hendte at epidimier krevde barns liv. | Standard lengde på laftet tømmer var 5 meter, og derfor ble mange hus på kun 5 X 5 meter. Men det var likevel mange varianter. Et hus var mellom 15 og 30 kvm. Typisk bestod det av stue, kjøkken og kammers. Noen ganger var det kun et rom. For husdyra fulgte et lite fjøs med. Før 1850 var det smått med møbler, men mot slutten av 1800-tallet kom det litt penger blant folk, og noe ble derfor kjøpt inn. Parafinlamper var ikke å få før århundreskiftet, og lyset kom derfor fra ovnen eller grua. Etter århundreskiftet ble bakerovn vanlig, og det lettet husstellet betraktelig. Husene var dårlig isolert, og det hendte ofte at vannet i bøtta frøys. Mannen hadde gjerne jobb med tømmerhugging og kjøring, kullminer og skjerping. Selvforsyningen ble bedre utover 1800-tallet med en ku eller eller to, sauer og høner. Likevel var den viktigste maten bare grøt og siden poteter, enkle grønnsaker, melk, egg og vanlig brød. Et viktig tilskudd i maten kom fra fiske og fangst. Hungersnød og sult skal ha forekommet i 1812. Vann fra brønn var det vanligste. Om vinteren skapte ofte store snømengder og streng kulde problemer da barna ikke kom på skole. Vårløysinga kunne også gjøre at veiene ble helt uframkommelige. Difteri og meslinger var to alvorlige barnesykdommer, og det hendte at epidimier krevde barns liv. | ||
| Linje 57: | Linje 59: | ||
Våpenslipp var varslet fra England, og det ble nødvendig å finne pålitelige karer til mottak, finne egnede dropplasser og betryggende lagring. Et mottakerlag måtte bestå av 3-7 mann som var våpenkyndige. På Holtefjell og i nærområdet lå de utpekte 4 slipplassene ved Grøllvannet (nr. 16), ved Krokvannet (nr. 24), ved Prestevannet (nr. 18) og ved Hoensvannet. | Våpenslipp var varslet fra England, og det ble nødvendig å finne pålitelige karer til mottak, finne egnede dropplasser og betryggende lagring. Et mottakerlag måtte bestå av 3-7 mann som var våpenkyndige. På Holtefjell og i nærområdet lå de utpekte 4 slipplassene ved Grøllvannet (nr. 16), ved Krokvannet (nr. 24), ved Prestevannet (nr. 18) og ved Hoensvannet. | ||
Det kom fart i bygging av celler på Holtefjell. Hokksund-gruppa bestod av tre ledere, tre gruppesjefer, gruppefører og troppsfører, åtte lagførere, fem celletropper, et samband og seks i sanitet. I september ble det bestemt å sette opp 3 cellelire på Holtefjell med plass en tropp på 27 mann. Tre nøkkelpersoner ble [[Sverre Bryhn]] som troppssjef, [[Gunnar Kruke]] som forsyninsgansvarlig og [[Birger Bermingrud]] som transportansvarlig. Et lag på 9 mann skulle ha 3 hytter med en avstand på 200 til 300 meter. Det ble derfor satt opp 3 leire med til sammen 9 hytter med avstand på 3 til 5 km, men som ble svært provisoriske med tak av granbar og en presenning som dør og med jordgulv. Tre gutter måtte dele seng for å holde varmen. Cellene lå ved Engerhytta, ved Engertjern og ved Svarttjern. I november blir imidlertid cellene oppløst. I desember blir de gjenopprettet, med plass til 30 mann. Dette var gutter som hadde flyktet fra arbeidstjenesten. I desember fikk leiren en leveranse på 14 skjorter, 16 vindjakker, 26 sett undertøy, 16 gensere, 50 par strømper, 14 par votter, 3 par beksemstøvler, 8 par vindvotter, 14 ryggsekker, 2 luer | Det kom fart i bygging av celler på Holtefjell. Hokksund-gruppa bestod av tre ledere, tre gruppesjefer, gruppefører og troppsfører, åtte lagførere, fem celletropper, et samband og seks i sanitet. I september ble det bestemt å sette opp 3 cellelire på Holtefjell med plass en tropp på 27 mann. Tre nøkkelpersoner ble [[Sverre Bryhn]] som troppssjef, [[Gunnar Kruke]] som forsyninsgansvarlig og [[Birger Bermingrud]] som transportansvarlig. Et lag på 9 mann skulle ha 3 hytter med en avstand på 200 til 300 meter. Det ble derfor satt opp 3 leire med til sammen 9 hytter med avstand på 3 til 5 km, men som ble svært provisoriske med tak av granbar og en presenning som dør og med jordgulv. Tre gutter måtte dele seng for å holde varmen. Cellene lå ved Engerhytta, ved Engertjern og ved Svarttjern. I november blir imidlertid cellene oppløst. I desember blir de gjenopprettet, med plass til 30 mann. Dette var gutter som hadde flyktet fra arbeidstjenesten. I desember fikk leiren en leveranse på 14 skjorter, 16 vindjakker, 26 sett undertøy, 16 gensere, 50 par strømper, 14 par votter, 3 par beksemstøvler, 8 par vindvotter, 14 ryggsekker, 2 luer og 10 kompass. | ||
Cellebyggingen begynner på nytt i desember i samme leir med 3 hytter av høyere standard med plass til ti i hver. Den ligger nå ved Bermingrudsetra og mer skjult i terrenget. De blir utstyrt med køyer, ovner og kokemuligheter. Maten ble | Cellebyggingen begynner på nytt i desember i samme leir med 3 hytter av høyere standard med plass til ti i hver. Den ligger nå ved Bermingrudsetra og mer skjult i terrenget. De blir utstyrt med køyer, ovner og kokemuligheter. Maten ble derimotmeget ensformig, med brød dyppet i olje til frokost, klippfisk, brød og olje til middag og sardiner, olje og brød til kveldsmat.. | ||
Men hjemmestyrkene | Men hjemmestyrkene på Nedre og Øvre Eiker hadde pr februar 1945 bygget opp et stort matvarelager bestående av 2.1 tonn mjøl, 450 kilo sukker, 189 kilo smør, 750 kilo kål, 1100 kilo kålrot, 600 kilo poteter, 30 kilo flesk, 311 kilo kaffeerstatning, 4 kilo sirup, 300 pakker med knekkebrød, 190 kilo havregryn, 1.5 fat matolje, 90 lys, 1 tonn gulerøtter og 50 kilo erter. | ||
To ganger i døgnet måtte guttene sitte | To ganger i døgnet måtte guttene sitte og vente på slipp, som ofte ikke kom. Ved nymåne var ventetiden fra klokken til 19 til kl. 02. Ved nemåne måtte de vente fra kl. 22.00 til kl. 05.00. 3 nye hytter ble nå oppført i nærheten av Bermingrudsetra med en høyere standard. Slipp ankom 24. februar, 23. mars, 26. mars, 03. april, 16. april og 24. april. | ||
==Holtefjell som rekreasjonsområde== | ==Holtefjell som rekreasjonsområde== | ||
| Linje 71: | Linje 73: | ||
* Myklebust, Odd: Eiker i KRIG 1940-1945. Utgitt av Eiker historielag 2004. | * Myklebust, Odd: Eiker i KRIG 1940-1945. Utgitt av Eiker historielag 2004. | ||
*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie. Del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016. | *Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie. Del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016. | ||
Eikerminne, 1987{{Eiker Leksikon}} | |||
<br /> | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||