Holtefjell: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Holtefjell]]''' er et skogsområde på grensen mellom kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] i Buskerud. Det egentlige Holtefjell strekker seg fra [[Prestvannet (Øvre Eiker)|Prestvannet]] og [[Hoensvannet]] i sør til [[Dokkavannet (Flesberg)|Dokkavannet]], [[Smedsvannet (Flesberg)|Smedsvannet]] og dalføret [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] i nord. Det avgrenses i vest av [[Lurdalen]] og i øst av et lavereliggende skogsområde nedover mot [[Varlobygda]] i Øvre Eiker kommune.  

I de seinere år har det imidlertid også blitt vanlig å bruke Holtefjell-navnet om de lavereliggende områdene sør og øst for det egentlige Holtefjell. Området har opp gjennomhistorien spilt en viktig rolle som setermark, tømmerskog og jaktterreng, både for [[Eiker]] og Flesberg, og det har vært gruvedrift langt tilbake i tid, en virksomhet som det knytter seg mange sagn til. Under krigen hadde hjemmefronten på Eiker celleleir her, og [[Holtefjellsangen]] som ble skrevet i [[1945]], regnes av mange som Eikers «nasjonalsang». Hvert år markeres [[Holtefjelldagen]] med et arrangement ved [[Holtefjellcellene]]. I nyere tid har Holtefjell vært viktig som rekreasjonsområde både sommer og vinter, men hyttebyggingen begrenser seg i hovedsak til ytterkantene av det egentlige Holtefjell.

Hele Holtefjellplatået hører med til [[Drammensvassdraget|Drammensvassdragets]] nedslagsfelt. Den nordligste delen går ut i [[Drammenselva]] via [[Bingsvassdraget]], den sørøstlige delen via [[Hoensvassdraget]] og den sørvestre delen via [[Dørjavassdraget]], [[Fiskumvannet]] og [[Vestfosselva]].

===Bingsvassdraget===

Bingselva ble brukt som kraftkilde både av Hassel jernverk og Skotselvsagene, og seinere av Skotselv Cellulosefabrik, og det er bygd store demninger, blant annet ved Smedsvannet, Åbbortjenn og Grølla, for å regulere vannføringen. Dessuten var det [[brøtning]] av tømmer både i selve Bingselva og i sideelvene Smedselva og Spitelva.

===Hoensvassdraget===

===Dørjavassdraget===

Boplasser på Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved Hoensvannet, ved Svartskuren, ved Dørsjø og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er Fjellbu som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Barlindokka ble fraflyttet i 1915 etter brann. Brennåsen ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Dalasetra ble ryddet så tidlig som før 1760. Dannemannsplassen lå rett ved Hoensvannet, ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. Nevnte Fjellbu lå inne på Holtefjell ved Bjørvannet. Gruvedrift var en del av driften før 1800. Plassen ble nok oppgitt like etterpå. Fragått lå på østsiden av Svartskuren. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. Gorudvollen ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. Grasåsen ble nedlagt en gang på 1800-tallet. Grøslandsetra oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet i 1980 av Olaf Solbergsetra (1899-) som den aller siste boplassen på Holtefjell. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. Hølbekkplassen inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. Rakkestadsetra ble fraflyttet en gang etter 1860, men hadde sommerseterdrift etter første verdenskrig. Solbergsetra finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 stykker der. Trond Madsen Solbergseter (1861-) var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til Humlebekksetra sammen med sønnen Olaf. Krokstad Cellulosefabrik kjøpte Solbergsetra i 1959, og Ragnar Bermingrud (1919-1973) bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen Stubberudvollen ble oversvømmet ved oppdemningen av Hoensvannsløken i 1917, men siste bosetting var høyst sannsynlig i 1891. Sørsvartskuren hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk svært mange generasjoner på setra. Det er mye som tyder på at de første bosetterne kom dit før 1750.

Kjent aktivitet på Holtefjell som en base for hjemmestyrkene under 2. verdenskrig foregikk i 1940, 1944 og 1945. Jens Jacobsen fra Skotselv hadde hytte på Langtjærnåsen og så veldig tidlig nytten av "gutta på skauen". Fra høsten 1940 samlet han inn våpen, sprengstoff, drev trening sammen med andre motstandsfolk, identifiserte mulige sabotasjemål og opprettet et våpendepot.  

16. april 1944 var ni teologistudenter fra Oslo blitt forlagt på Holtefjell for å planlegge sprengning av et arbeidskontor i Holmestrand. Først var de innkvartert på Jens Jacobsens hytte og dernest på hytta til Jacobsens fetter, Johan Jacobsen, på Hoggtjern ved Holtefjell. Det var to forslag til reiserute til Holmestrand, en med bil via innsjøen Eikern og den andre med bil via Drammen. 01. mai legger fire av de unge studentene ut på veien. I Hokksund vekker de oppsikt, og i Brugata dagen etter en blir skutt ned og drept av lensmannen i Nedre Eiker, Arthur Horgen, som 20. juni samme år blir likvidert av Hjemmefronten sammen med sin kone. I en koordinert aksjon mot hyttene på Holtefjell fra tyskerne og NS blir en person såret og åtte arrestert. I en "rettssak" på Grini 03. juli blir de ni overlevende studentene dømt til døden og henrettet med en gang. Bakgrunnen for aksjonen mot Holtefjell var at Hjemmefronten fryktet at 75.000 norske ungdommer ville bli utkalt til arbeidstjeneste. Derfor gjaldt det å sprenge arbeidskontorer og destruere registreringskort over hele landet.

Forsyningene på Øvre Eiker blir klarert ved et system bygget opp av herredsagronom Olav K. Ellingsgard hvor dobbel bokføring og et sinnrikt system gjør at han klarer å holde omsetningen utenfor et regnskap. Et kriselager sommeren 1944 bestod av hermetikk, sukker, saltet kjøtt, knekkebrød, havregryn, opplagret korn, rotfrukter samt mange "selvdøde" dyr og "dødfødsler".

Det kom fart i bygging av celler på Holtefjell. Hokksund-gruppa bestod av tre ledere, tre gruppesjefer, gruppefører og troppsfører, åtte lagførere, fem celletropper, et samband og seks i sanitet. I september ble det bestemt å sette opp 3 cellelire på Holtefjell med plass en tropp på 27 mann. Tre nøkkelpersoner ble Sverre Bryhn som troppssjef, Gunnar Kruke som ansvarlig for forsyninger og Birger Bermingrud for transporten opp til celleleiren. Et lag på 9 mann skulle ha 3 hytter med en avstand på 200 til 300 meter. Det ble derfor satt opp 3 leire med til sammen 9 hytter med avstand på 3 til 5 km, men som ble svært provisoriske med tak av granbar og en presenning som dør og med jordgulv. Cellene lå ved Engerhytta, ved Engertjern og ved Svarttjern. I november blir imidlertid cellene oppløst. I desember blir de gjenopprettet, med plass til 30 mann. Dette var gutter som hadde flyktet fra arbeidstjenesten.

To ganger i døgnet måtte guttene sitte å vente på slipp, som ofte ikke kom. Ved nymåne var ventetiden fra klokken til 19 til kl. 02. Ve ne måtte de vente fra kl. 22.00 til kl. 05.00. 3 nye hytter ble nå satt

opp i nærheten av Bermingrudsetra med en høyere standard. Slipp kom 24. februar, 23. mars, 26. mars, 03. april, 16. april og 24. april.

<br />{{Eiker Leksikon}}<br />