Holtefjell: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 34: Linje 34:
Boplasser på Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved Hoensvannet, ved Svartskuren, ved Dørsjø og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er Fjellbu som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Barlindokka ble fraflyttet i 1915 etter brann. Brennåsen ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Dalasetra ble ryddet så tidlig som før 1760. Dannemannsplassen lå rett ved Hoensvannet, ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. Nevnte Fjellbu lå inne på Holtefjell ved Bjørvannet. Gruvedrift var en del av driften før 1800. Plassen ble nok oppgitt like etterpå. Fragått lå på østsiden av Svartskuren. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. Gorudvollen ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. Grasåsen ble nedlagt en gang på 1800-tallet. Grøslandsetra oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet i 1980 av Olaf Solbergsetra (1899-) som den aller siste boplassen på Holtefjell. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. Hølbekkplassen inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. Rakkestadsetra ble fraflyttet en gang etter 1860, men hadde sommerseterdrift etter første verdenskrig. Solbergsetra finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 stykker der. Trond Madsen Solbergseter (1861-) var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til Humlebekksetra sammen med sønnen Olaf. Krokstad Cellulosefabrik kjøpte Solbergsetra i 1959, og Ragnar Bermingrud (1919-1973) bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen Stubberudvollen ble oversvømmet ved oppdemningen av Hoensvannsløken i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. Sørsvartskuren hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk svært mange generasjoner på setra. Det er mye som tyder på at de første bosetterne kom dit før 1750.
Boplasser på Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved Hoensvannet, ved Svartskuren, ved Dørsjø og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er Fjellbu som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Barlindokka ble fraflyttet i 1915 etter brann. Brennåsen ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Dalasetra ble ryddet så tidlig som før 1760. Dannemannsplassen lå rett ved Hoensvannet, ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. Nevnte Fjellbu lå inne på Holtefjell ved Bjørvannet. Gruvedrift var en del av driften før 1800. Plassen ble nok oppgitt like etterpå. Fragått lå på østsiden av Svartskuren. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. Gorudvollen ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. Grasåsen ble nedlagt en gang på 1800-tallet. Grøslandsetra oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet i 1980 av Olaf Solbergsetra (1899-) som den aller siste boplassen på Holtefjell. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. Hølbekkplassen inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. Rakkestadsetra ble fraflyttet en gang etter 1860, men hadde sommerseterdrift etter første verdenskrig. Solbergsetra finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 stykker der. Trond Madsen Solbergseter (1861-) var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til Humlebekksetra sammen med sønnen Olaf. Krokstad Cellulosefabrik kjøpte Solbergsetra i 1959, og Ragnar Bermingrud (1919-1973) bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen Stubberudvollen ble oversvømmet ved oppdemningen av Hoensvannsløken i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. Sørsvartskuren hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk svært mange generasjoner på setra. Det er mye som tyder på at de første bosetterne kom dit før 1750.


På 1800- og 1900-tallet var det noen omgangsskoler ved Holtefjell. Aaasetrene eksisterte mellom 1976 og 1881 og hadde mellom og 8 og 12 elever. Svatskuren ble omgangsskole i 1878 og nedlagt 1886 med maksmimalt 16 elever. Solbergsetra var omgangsskole kun fra 1882 til 1886 med i alt 11 elever. Gorudvollen var omgangsskole i til sammen 40 år, etablert i 1887 og nedlagt i 1927. I 1888 hadde den 21 elever og kom ned i 4 i 1927. Skoleåret ble jevnt og trutt utvidet ifra 1878 med 48-60 dager til 120 dager i 1891. Fra 1892 til 1899 var det småskole og storskole, ellers fellesskole. Skoledagen var lang og begynte klokken 9. Det var to spisepauser. Innholdet bestod for det aller meste av kristendomsundervisning. Det var mye pugging og lesning av katekismen.
På 1800- og 1900-tallet var det 4 omgangsskoler ved Holtefjell. Aaasetrene eksisterte mellom 1976 og 1881 og hadde mellom og 8 og 12 elever. Svatskuren ble omgangsskole i 1878 og nedlagt 1886 med maksmimalt 16 elever. Solbergsetra var omgangsskole kun fra 1882 til 1886 med i alt 11 elever. Gorudvollen var omgangsskole i til sammen 40 år, etablert i 1887 og nedlagt i 1927. I 1888 hadde den 21 elever og kom ned i 4 i 1927. Skoleåret ble jevnt og trutt utvidet fra 1878 med 48-60 dager til 120 dager i 1891. Fra 1892 til 1899 var det småskole og storskole, ellers fellesskole. Skoledagen var lang og begynte klokken 9. Det var to spisepauser. Innholdet bestod for det aller meste av kristendomsundervisning. Det var mye paternalisme, pugging av salmevers og lesning av katekismen.


==Bergverksdrift==
==Bergverksdrift==
Skribenter
6 910

redigeringer