Skribenter
6 910
redigeringer
→Seterdrift og bosetning
| Linje 32: | Linje 32: | ||
==Seterdrift og bosetning== | ==Seterdrift og bosetning== | ||
Boplassene på og i områdene rundt Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved [[Hoensvannet]], ved [[Svartskuren]], ved [[Dørsjø]] og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er [[Fjellbu (Øvre Eiker, 65/4)|Fjellbu]] som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Den lå inne på Holtefjell ved [[Bjørvatnet (Øvre Eiker)|Bjørvannet]]. [[Barlinddokka (Øvre Eiker)|Barlinddokka]] ble fraflyttet i 1915 etter brann. [[Brennåsplassen (Øvre Eiker, Kolberg)|Brennåsen]] ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. [[Dalasetra (Øvre Eiker, Haugset)|Dalasetra]] ble ryddet så tidlig som før 1760. [[Dannemannsplassen (Øvre Eiker, Haugset|Dannemannsplassen]] lå rett ved [[Hoensvannet]], ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. [[Frågått (Øvre Eiker, 59/3)|Fragått]] lå på østsiden av Svartskuren. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. [[Gorudvollen (Øvre Eiker, 65)|Gorudvollen]] ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. [[Grasåsplassen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] ble nedlagt en gang på 1800-tallet. [[Grøslandsetra (Øvre Eiker)|Grøslandsetra]] oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen (Øvre Eiker, 71/7)|Hanseplassen]] ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet i 1980 av [[Olaf Solbergseter|Olaf Solbergsetra]] (1899-) som den aller siste boplassen i Holtefjell-området. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. [[Hølbekkplassen (Øvre Eiker, 87/11|Hølbekkplassen]] inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)|Rakkestadsetra]]ble fraflyttet en gang etter 1860, men hadde sommerseterdrift etter første verdenskrig. [[Solbergsetra (Øvre Eiker)|Solbergsetra]] finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 stykker der. [[Trond Solbergseter|Trond Madsen Solbergseter (1861- )]] var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til [[Humlebekksetra, Øvre Eiker 81/5)|Humlebekksetra]] sammen med sønnen Olaf. [[Krogstad Cellulosefabrik]] kjøpte Solbergsetra i 1959, og Ragnar Bermingrud (1919-1973) bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen på [[Stubberudvollen (Øvre Eiker)|Stubberudvollen]] ble oversvømmet ved oppdemningen av [[Hoensvannsløken]] i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. [[Svartskuren, Øvre Eiker, 59/5)|Sørsvartskuren]] hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk svært mange generasjoner på setra. De første bosetterne kom dit trolig før 1750. | Boplassene på og i områdene rundt Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved [[Hoensvannet]], ved [[Svartskuren]], ved [[Dørsjø]] og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er [[Fjellbu (Øvre Eiker, 65/4)|Fjellbu]] som hadde bosetning allerede på 1500-tallet. Den lå inne på Holtefjell ved [[Bjørvatnet (Øvre Eiker)|Bjørvannet]]. [[Barlinddokka (Øvre Eiker)|Barlinddokka]] ble fraflyttet i 1915 etter brann. [[Brennåsplassen (Øvre Eiker, Kolberg)|Brennåsen]] ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. [[Dalasetra (Øvre Eiker, Haugset)|Dalasetra]] ble ryddet så tidlig som før 1760. [[Dannemannsplassen (Øvre Eiker, Haugset|Dannemannsplassen]] lå rett ved [[Hoensvannet]], ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. [[Frågått (Øvre Eiker, 59/3)|Fragått]] lå på østsiden av Svartskuren. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. [[Gorudvollen (Øvre Eiker, 65)|Gorudvollen]] ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. [[Grasåsplassen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] ble nedlagt en gang på 1800-tallet. [[Grøslandsetra (Øvre Eiker)|Grøslandsetra]] oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen (Øvre Eiker, 71/7)|Hanseplassen]] ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet i 1980 av [[Olaf Solbergseter|Olaf Solbergsetra]] (1899-) som den aller siste boplassen i Holtefjell-området. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. [[Hølbekkplassen (Øvre Eiker, 87/11|Hølbekkplassen]] inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)|Rakkestadsetra]]ble fraflyttet en gang etter 1860, men hadde sommerseterdrift etter første verdenskrig. [[Solbergsetra (Øvre Eiker)|Solbergsetra]] finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 stykker der. [[Trond Solbergseter|Trond Madsen Solbergseter (1861- )]] var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til [[Humlebekksetra, Øvre Eiker 81/5)|Humlebekksetra]] sammen med sønnen Olaf. [[Krogstad Cellulosefabrik]] kjøpte Solbergsetra i 1959, og Ragnar Bermingrud (1919-1973) bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen på [[Stubberudvollen (Øvre Eiker)|Stubberudvollen]] ble oversvømmet ved oppdemningen av [[Hoensvannsløken]] i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. [[Svartskuren, Øvre Eiker, 59/5)|Sørsvartskuren]] hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk svært mange generasjoner på setra. De første bosetterne kom dit trolig før 1750. | ||
Standard lengde på laftet tømmer var 5 meter, og derfor ble mange hus på kun 5 X 5 meter. Men det var likevel mange varianter. Et hus var mellom 15 og 30 kvm. Typisk bestod det av stue, kjøkken og kammers. Noen ganger var det kun et rom. For husdyra fulgte et lite fjøs med. Før 1850 var det smått med møbler, men mot slutten av 1800-tallet kom det litt penger blant folk, og noe ble derfor kjøpt inn. Parafinlamper var ikke å få før århundreskiftet, og lyset kom derfor fra ovnen eller grua. Etter århundreskiftet ble bakerovn vanlig, og det lettet husstellet betraktelig. Husene var dårlig isolert, og det hendte ofte at vannet i bøtta frøys. Mannen hadde gjerne jobb med tømmerhugging og kjøring, kullminer og skjerping. Selvforsyningen ble bedre utover 1800-tallet med en ku eller eller to, sauer og høner. Likevel var den viktigste maten bare grøt og siden poteter, enkle grønnsaker, melk, egg og vanlig brød. Et viktig tilskudd i maten kom fra fiske og fangst. Hungersnød og sult skal ha forekommet i 1812. Vann fra brønn var det vanligste. Om vinteren skapte ofte store snømengder og streng kulde problemer da barna ikke kom på skole. Vårløysinga kunne også gjøre at veiene ble helt uframkommelige. Difterei og meslinger var to alvrolige barnesykdommer, og det hendte at epedimier krevde barns liv. | |||
==Skoler== | ==Skoler== | ||