Holtet hageby: Forskjell mellom sideversjoner

Lenke
Ingen redigeringsforklaring
(Lenke)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>{{thumb|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
</onlyinclude>
</onlyinclude>
{{thumb|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på Bekkelagshøgda i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av  [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på [[Bekkelagshøgda]] i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av  [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude>


== Initiativ og utbygging ==
== Initiativ og utbygging ==
Linje 19: Linje 19:
De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der.
De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der.


Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars S.M. Evensen]] og [[Oscar Torp]].  [[Halvdan Eyvind Stokke]], som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i [[Aker herred]] og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. [[NKP]]-formannen og redaktøren [[Henry W. Kristiansen]] bodde der med sin kone [[Miriam Kristiansen|Miriam]] og hennes sønn [[Boris Hansen]]. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet ([[Kåre Pehrsen]]) og i elektrikerforbundet ([[Klafstad]]).
Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars Samuel Myhrer Evensen]] og [[Oscar Torp]].  [[Halvdan Eyvind Stokke]], som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i [[Aker herred]] og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. [[NKP]]-formannen og redaktøren [[Henry W. Kristiansen]] bodde der med sin kone [[Miriam Kristiansen|Miriam]] og hennes sønn [[Boris Hansen]]. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet ([[Kåre Pehrsen]]) og i elektrikerforbundet ([[Klafstad]]).


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 29: Linje 29:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://eikaberg.org/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted]
* Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://jarnoey.com/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted]
* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998.
* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998.
* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).
* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010).


{{Artikkelkoord|59.8865|N|10.7821|Ø}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer