Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
(Kategori) |
(Litteratur og kilder) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på Bekkelagshøgda i [[Oslo]], i [[bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest og av Sandstuveien i sør, og har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Høgdefaret, Samvirkeveien, Sandstuveien og Smedstusvingen. | '''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på Bekkelagshøgda i [[Oslo]], i [[bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest og av Sandstuveien i sør, og har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Høgdefaret, Samvirkeveien, Sandstuveien og Smedstusvingen. | ||
Boligfeltet består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Det ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som Den røde by. Noe av bakgrunnen var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. | Boligfeltet består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Det ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som Den røde by. Noe av bakgrunnen var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen. Mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. | ||
== Initiativ og utbygging == | == Initiativ og utbygging == | ||
Linje 8: | Linje 7: | ||
Det var fagforeningsmannen [[Edward Mørk]] som i tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i [[Oslo Faglige Samorganisasjon]], som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne [[Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap]] (FKBB). | Det var fagforeningsmannen [[Edward Mørk]] som i tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i [[Oslo Faglige Samorganisasjon]], som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne [[Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap]] (FKBB). | ||
I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av Gunnar Bjerke. | I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]]. | ||
Det ble frittliggende hus i to etasjer, i nyklassisistisk stil, og med for- og bakhager. Det var oprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget. | Det ble bygget frittliggende hus i to etasjer, i nyklassisistisk stil, og med for- og bakhager. Det var oprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for Ullevål hageby var 10100, Torshov 6800 og Lille Tøyen hageby 6500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget. | ||
== Hvem bodde der? == | == Hvem bodde der? == | ||
Fra først av var | Fra først av var fagforeningsmedlemskap en betingelse for å kjøpe leilighet i hagebyen, et prinsipp som etter hvert ble gitt opp da det viste seg å bli for få kjøpere. | ||
De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der. | De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der. | ||
Linje 25: | Linje 22: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
( | * Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://eikaberg.org/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted] | ||
* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998. | |||
* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010). | |||