Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Horni (gård i Bærum)|Horni]]''' | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Horni | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = [[Eldre jernalder]] | |||
| utskilt = [[Berger (gård i Bærum)|Berger]] | |||
| sted = [[Skui (Bærum)|Skui]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 64 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = 7 bruk, 7 [[husmannsplass]]er | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = Gamle Jarenvei 81 | |||
| postnr = 1339 Vøyenenga | |||
}} | |||
'''[[Horni (gård i Bærum)|Horni]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 64. Den var en [[fullgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. Gården kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)|Berger]]. Den er en av de tre yngre ''vin''-gårdene på Jaren vest for [[Isielva]]. | |||
Navnet kommer av ''horn'', eller ''hjørne'', som kan komme av at grensebekken mot sør, Ståvibekken, gjør en bøy på seg. Altså betyr navnet Horni «gården ved den bøyde bekken». Allerede på 1400-tallet var gården delt i Nedre og Øvre Horni. | Navnet kommer av ''horn'', eller ''hjørne'', som kan komme av at grensebekken mot sør, [[Ståvibekken]], gjør en bøy på seg. Altså betyr navnet Horni «gården ved den bøyde bekken». Allerede på 1400-tallet var gården delt i Nedre og Øvre Horni. | ||
Gården lå først under Tanum kirke, deretter under presteskapet i Asker i 1575, så fra 1663 under Nesøygodset og så Bærums Verk. I 1766 ble gården selveid. Fra 1674 hadde Horni gård tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården hadde også fiskerett i Ståvivannet, noe som ikke var uvesentlig i matauksammenheng. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Horni oppgangssag, sannsynligvis i Ståvibekken. | == Historie == | ||
Gården lå først under [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], deretter under [[Asker presteembete|presteskapet i Asker]] i 1575, så fra 1663 under [[Nesøygodset]] og så [[Bærums Verk]]. I 1766 ble gården selveid. Fra 1674 hadde Horni gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården hadde også fiskerett i [[Ståvivannet]], noe som ikke var uvesentlig i matauksammenheng. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Horni [[oppgangssag]], sannsynligvis i Ståvibekken. | |||
Horni setret fra ca 1780 på Hornivollen ved Svartvann i Vestmarka. Gårdssmia lå ved Hornigata ca. 100 meter vest for gårdstunet på Øvre Horni. Horni hadde ca. 3500 mål skog på Ramsås i Vestmarka. Kulldrift var derfor viktig for gården i Bærums Verk-tiden. | Horni setret fra ca 1780 på [[Hornivollen]] ved [[Svartvann (Vestmarka)|Svartvann]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Gårdssmia lå ved Hornigata ca. 100 meter vest for gårdstunet på Øvre Horni. Horni hadde ca. 3500 mål skog på [[Ramsås]] i Vestmarka. Kulldrift var derfor viktig for gården i Bærums Verk-tiden. | ||
Eldste dokumenterte potetdyrking i Bærum er fra et arveskifte i 1786 etter enken Ingeborg Andersdatter på husmannsplassen Libakka under Horni. Den oppdyrkede utmarka til Horni lå sør for husmannsplassen Jordbru i dalsenkningen mellom Ringsås og Ramsås. Fra 1916 eide bestyrer Hans Lien på Høvik Verk alle tre Hornigårdene. Hornis gamle skog i Vestmarka ble i 1965 solgt til Bærum kommune. Ved Jordbru er det bygget en lysløype og to skytebaner. | Eldste dokumenterte potetdyrking i Bærum er fra et arveskifte i 1786 etter enken Ingeborg Andersdatter på husmannsplassen Libakka under Horni. Den oppdyrkede utmarka til Horni lå sør for husmannsplassen Jordbru i dalsenkningen mellom [[Ringsås]] og Ramsås. Fra 1916 eide bestyrer Hans Lien på [[Høvik Verk]] alle tre Hornigårdene. Hornis gamle skog i Vestmarka ble i 1965 solgt til Bærum kommune. Ved Jordbru er det bygget en lysløype og to skytebaner. | ||
== Nedre Horni == | == Nedre Horni == | ||