Skribenter
87 027
redigeringer
→Militær betydning
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen. | Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen. | ||
[[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til | [[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til rundt 1700 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet. | ||
Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser. | Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser. | ||