Hovedøya: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 33: Linje 33:
I begynnelsen av [[1950-åra]] bodde rundt 150 familier på øya. Det var butikk og postkontor der, og [[Hovedøya skole|skole]] i Lavetthuset.  
I begynnelsen av [[1950-åra]] bodde rundt 150 familier på øya. Det var butikk og postkontor der, og [[Hovedøya skole|skole]] i Lavetthuset.  


Oslo kommune tok over øya fra staten i 1952. Brakkeleiren ble revet etter kort tid, men flere fastboende ble værende der til [[1970]]. [[Oslo byantikvar]] tok over Lavetthuset, og brukte det i en årrekke til produksjon og visning av [[Oslo bymodell]]. Etter at den ble flyttet til Akershus festning sto huset tomt i femten års tid, men i [[2006]] ble [[Hovedøya klosterbibliotek]] åpnet i andre etasje. Det er også fem atelierer for billedkunstnere i huset.  
Oslo kommune tok over øya fra staten i 1952. Brakkeleiren ble revet etter kort tid, men flere fastboende ble værende der til [[1970]]. [[Oslo byantikvar]] tok over Lavetthuset, og brukte det i en årrekke til produksjon og visning av [[Oslo bymodell]]. Etter at den ble flyttet til Akershus festning sto huset tomt i femten års tid, men i [[2006]] ble [[Hovedøya klosterbibliotek]] åpnet i andre etasje. [[Tore Vigerust]] var sentral i det prosjektet, og etter hans død i 2010 ble biblioteket nedlagt. [[Inger Johanne Rasmussen]] har innreda en kunsthall i første etasje. Det er også fem atelierer for billedkunstnere i huset.  


Øya er et populært rekreasjonsområde, spesielt for historisk interessert. Det er båtforbindelse fra [[Rådhusbryggene]].
Øya er et populært rekreasjonsområde, spesielt for historisk interessert. Det er båtforbindelse fra [[Rådhusbryggene]].