Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser. | Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse. Etter | Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse. | ||
{{Utdypende artikkel|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}} | |||
Etter andre verdenskrig ble den tidligere tyske brakkeleiren fra 1.ojtober 1945 brukt til internering uten lov og dom av såkalte «[[tyskertøser]]», kvinner som hadde fått barn med eller hatt samkvem med tyske soldater. Leiren førte til at øya fikk tilnavnet «De fortapte pikers øy». Leiren ble stengt i april 1946, men i løpet av de syv måneder den eksisterte var i alt 1100 kvinner internert her for kortere eller lengre tid. | |||
Deretter ble deler av bygnioingsmassen tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. På dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole. | |||
==Annen virksomhet== | ==Annen virksomhet== | ||
| Linje 30: | Linje 34: | ||
[[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet. | [[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet. | ||
==Rekreasjonsområde== | ==Rekreasjonsområde== | ||