Hovedøya kloster: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Hovedøya kloster (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 11:15

405 byte lagt til , 6. okt. 2020

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.
-Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det. Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.
+Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det.<ref>Fischer 1950: 86.</ref> Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.
 Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].
@@ Linje 41: / Linje 41: @@
 På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen.
-Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etterhvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Under de siste kamphandlingene 4. og 5. juni 1532 ble så klosteret brent. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy ladegård]].
+Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etter hvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Admiral [[Tile Gieseler]] og [[Peder Skram]] leda en unnsetningsekspedisjon til festningen, og 1. april 1532 ble det kamper på isen nær hovedøya. En gang i løpet av første halvdel av april ble så klosteret satt i brann, slik at det ikke lenger kunne brukes av soldatene. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy ladegård]].
 Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra.
@@ Linje 151: / Linje 151: @@
 * {{Turguide til øyene 2012}}.
 * [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
+* {{Fischer 1950}}.
 * [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
 * Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
+* Heise, A.: ''Kristiern den anden i Norge og hans Fængsling''. Utg. I Kommission hos Gad. Kjøbenhavn. 1877. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112101088}}.
 * Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]).
 * Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}.