Hovedbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Hovedbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. sep. 2019 kl. 10:29

22 byte lagt til , 19. sep. 2019

Omskrevet kjøpmann til grosserer. Skrevet fullstendig navn

Knut Nordby (Knut Oscar)

17

redigeringer

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 == Da engelskmennene kom ==
-Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. På foranledning av statsråd Fredrik Stang i Indredepartementet, ble det ved kongelig resolusjon av 16. juni 1845 nedsatt en jernbanekommisjon med oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann Erik R. Møinichen, oberst Baltazar N. Garben, professor Schweigaard, ingeniørløytnant Ræder og kjøpmann H. Gulbranson.
+Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. På foranledning av statsråd Fredrik Stang i Indredepartementet, ble det ved kongelig resolusjon av 16. juni 1845 nedsatt en jernbanekommisjon med oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann Erik R. Møinichen, oberst Baltazar N. Garben, professor Schweigaard, ingeniørløytnant Ræder og grosserer Hans Gulbranson.
 Høsten samme året anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, Øyeren og Mjøsa. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.
@@ Linje 62: / Linje 62: @@
 {{thumb|Lysttour Eidsvold.jpg|Lysttour Christiania-Eidsvold på 1ste Plads.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
-<gallery widths=175 heights=175>
+<gallery widths="175" heights="175">
 Nhj-rute 18531201 PNG.png|Norsk Hoved-Jernbane rutetabell til Dahl fra 1. desember 1853. <small>Kilde Jernbanemuseet</small>
 Nhj-rute 18531221.png|Norsk Hoved-Jernbane rutetabell til Dahl fra 21. desember 1853. <small>Kilde Jernbanemuseet</small>
@@ Linje 76: / Linje 76: @@
 Hovedbanen fikk det høytidelige navnet Norsk Hoved-Jernbane (NHJ). Banen bar også det engelske navnet Norwegian Trunk Railway siden det var betydelige engelske eierinteresser i banen fra oppstarten. Et engelsk selskap under ledelse av [[Robert Stephenson]] påtok seg oppdraget. Robert var sønn av George Stephenson, mannen som hadde utviklet verdens første damplokomotiv og verdens første offentlige jernbane i England noen år tidligere. Stortinget godkjente prosjektet i februar 1851, og anleggsarbeidet startet samme sommer. Finansieringen skjedde ved å utstede aksjer for 2,2 millioner spesiedaler der halvparten ble skaffet til veie av engelske aksjonærer og den andre halvparten av norske, hvorav staten sto for litt over halvparten. Hovedbanen var fram til 1926 et aksjeselskap der Staten riktignok med årene skaffet seg flere og flere av aksjene. Hovedbanen var derfor formelt en privatbane og ble ikke en del av Norges Statsbaner før 4. mars 1926, selv om den statlige kontrollen med banen var betydelig helt fra starten.
 === Hovedbanens opprinnelige stasjoner ===
-{|class="sortable wikitable"
+{| class="sortable wikitable"
 !Stasjon
 !Åpnet
@@ Linje 199: / Linje 198: @@
 Dobbeltsporet medførte at fire stasjoner måtte få nye stasjonsbygninger: Bryn, Alnabru, Lørenskog og Strømmen. Alle bygningene ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]].
-<gallery widths=175 heights=175>
+<gallery widths="175" heights="175">
 Bryn st postkort.jpeg|Postkort med Bryns nye stasjonsbygning tegnet av arkitekt Finn Knudsen.
 No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg|Alnabru stasjon. Fra ''Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar'', utgitt 1904.
@@ Linje 217: / Linje 216: @@
 == Galleri eldre historie ==
-<gallery widths=175 heights=175>
+<gallery widths="175" heights="175">
 Fil:Hovedbanen emblem.jpg|Hovedbanen emblem. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
 Fil:Seremoni Christiania-1851 nr 00056917.jpg|Seremoni ved grunnstensnedleggelsen for Hovedbanen på Grunningen i Christiania 1851.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
@@ Linje 254: / Linje 253: @@
 == Galleri nyere historie ==
-<gallery widths=175 heights=175>
+<gallery widths="175" heights="175">
 Fil:Hovedbanen sett fra Bryn bru i Oslo 2015.jpg|Hovedbanen sett fra Bryn bru i Bydel Gamle Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 Fil: Vokterbolig Trekkspillet Ole Devigs vei Oslo.jpg | Vokterbolig ("Trekkspillet") ovenfor Bryn stasjon, Oslo, på Hovedbanen. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
@@ Linje 266: / Linje 265: @@
 == Galleri Kart ==
-<gallery widths=175 heights=175>
+<gallery widths="175" heights="175">
 Fil:Christiania kart 1830.jpg|Kart over Christiania 1830.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
 Fil:Jernbaneutbygging - 1854.jpg|Jernbaneutbyggingens spede begynnelse i 1854.
@@ Linje 278: / Linje 277: @@
 *Artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:
-::Statsarkivet i Oslo. NSB Hovedbanen, direksjonen, forhandlingsprotokoller 1 1845 – 1854.
+::Statsarkivet i Oslo. NSB Hovedbanen, direksjonen, forhandlingsprotokoller 1 1845 – 1854.  [[Kategori:Hovedbanen| ]] [[Kategori:Skedsmo kommune]] [[Kategori:Ullensaker kommune]] [[Kategori:Oslo kommune]] [[Kategori:Sørum kommune]] [[Kategori:Sørum]] [[Kategori:Skedsmo kommune]] [[Kategori:Eidsvoll kommune]] [[Kategori:Strømmen]] [[Kategori:Jernbanelinjer]] [[Kategori: Akershus fylke]] [[Kategori: Etableringer i 1854]]
-[[Kategori:Hovedbanen| ]]
-[[Kategori:Skedsmo kommune]]
-[[Kategori:Ullensaker kommune]]
-[[Kategori:Oslo kommune]]
-[[Kategori:Sørum kommune]]
-[[Kategori:Sørum]]
-[[Kategori:Skedsmo kommune]]
-[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
-[[Kategori:Strømmen]]
-[[Kategori:Jernbanelinjer]]
-[[Kategori: Akershus fylke]]
-[[Kategori: Etableringer i 1854]]
 {{Samkult}}
 {{Lørenskog leksikon}}