Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(geografi) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hovin Teglverk.jpg|Verket med [[Grefsenkollen]] og [[Lillomarka]] i bakgrunnen. Vaggene i forkant fraktet leiren fra uttaket til teglverket som var | {{thumb|Hovin Teglverk.jpg|Verket med [[Grefsenkollen]] og [[Lillomarka]] i bakgrunnen. Vaggene i forkant fraktet leiren fra uttaket til teglverket som var i området hvor [[Valle Hovin stadion]] og de senere anleggene, herunder treningsfeltet Vallefeltet, senere også kalt Valle Hovin idrettspark ble anlagt.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1957}} | ||
'''[[Hovin teglverk]]''' ble opprettet i 1893 på tomta bak det som i dag er [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 58 i [[Oslo]]. Det er ikke helt klart hvem som etablerte teglverket, | {{thumb|Valle Hovin.jpg|Området ved nedleggelsen av teglverk i bakgrunnen og anleggelsen av [[Valle Hovin stadion]]. Området er sterkt preget av leiruttaket til teglverket, se for øvrig filbeskrivelsen.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1967}} | ||
'''[[Hovin teglverk]]''' ble opprettet i 1893 på tomta bak det som i dag er [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 58 i [[Oslo]]. Det er ikke helt klart hvem som etablerte teglverket, i en eldre avisannonse oppgis overrettssakfører Johs. J. Bruun som eier. Men i 1905 eies det i hvert fall av læreren og legpredikanten [[Paul Gerhard Sand (1848–1911)|Paul Gerhard Sand]] (1848–1911) som dette året kjøpte [[Hovin søndre (Oslo)|Hovin søndre]] med teglverk og [[isdam]]. Sancde eide også bygården [[Tollbugata 24 (Oslo)|Tollbugata 24]] med det tilhørende misjonshotellet Hotel Augustin hv0r han bodde og drev. | |||
I 1916 kjøpte [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] teglverket av brødrene Sand,som en del av større eiendomsoppkjøp som inkluderte eiendommene [[Valle (Oslo)|Valle]], Søndre Hovin og endel av [[Ulven (Oslo)|Ulven]] i Østre Aker med sikte på etablering av sykehus i området. Brødrene Sand forpaktet imidlertid verket etter salget og fortsatte å drive dette fram til 1923, da kommunen overtok driften selv med egen bestyrer. | I 1916 kjøpte [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] teglverket av hans arvinger, brødrene Sand,som en del av større eiendomsoppkjøp som inkluderte eiendommene [[Valle (Oslo)|Valle]], Søndre Hovin og endel av [[Ulven (Oslo)|Ulven]] i Østre Aker med sikte på etablering av sykehus i området. Brødrene Sand forpaktet imidlertid verket etter salget og fortsatte å drive dette fram til 1923, da kommunen overtok driften selv med egen bestyrer. | ||
Fra starten hadde verket ringovn og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet og var blant de største i Oslo. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein. | Fra starten hadde verket ringovn og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet og var blant de største i Oslo. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein. | ||
Mottakere var | Mottakere var hovedsakelig eieren selv, ved at kommunen brukte disse i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. [[Oslo rådhus]] og [[Oslo trygdekontor]] (1937) i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 12 ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk, dette var stein av stort format. I årene etter [[andre verdenskrig]] ble verket ytterligere oppgradert med ringovn nr. 2 og med transportbane og lokomotivstall for frakt av leire fra uttaket til verket. | ||
Produksjonen økte da fra seks millioner stein i året til ni millioner, men utover på 1950-tallet sank den ned til seks millioner igjen, | Produksjonen økte da fra seks millioner stein i året til ni millioner, men utover på 1950-tallet sank den ned til seks millioner igjen, hovedsakelig på grunn av lavere etterspørsel. | ||
I 1960-årene hadde verket også en mindre produksjon av takstein. | I 1960-årene hadde verket også en mindre produksjon av takstein. | ||
[[Valle Hovin stadion]] ble anlagt i verkets uttaksområde for leire og teglverket ble nedlagt 1967. Omtrent samme stedet ble [[Teglverket skole]] åpnet i 2015 og | [[Valle Hovin stadion]] ble anlagt i verkets uttaksområde for leire og teglverket ble nedlagt 1967. Omtrent samme stedet hvor verket lå ble [[Teglverket skole]] åpnet i 2015 og [[Teglverksdammen]] i [[Hovinbekken]] åpnet samme år rett øst for skolen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Hasle (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Hovin (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Aker]] | [[Kategori:Aker]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1893]] | [[Kategori:Etableringer i 1893]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1967]] | [[Kategori:Opphør i 1967]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||