Skribenter
87 027
redigeringer
→Fra de eldste tider til 1600
m (→1600-tallet) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Kirka som lå her i middelalderen, var ifølge superintendent i [[Oslo]] [[Jens Nilssøn]] øde allerede i 1594. Han skrev at «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen [Helgeøen], paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 307.</ref> I 1613 ble det anlagt nytt kirkested på [[Baldishol]] (Balleshol) på Neshalvøya.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Det såkalte [[Baldisholteppet]] kommer visstnok opprinnelig fra denne kirka, men ble funnet som isolasjonsmateriale under gulvet da Baldishol kirke ble revet i 1879. | Kirka som lå her i middelalderen, var ifølge superintendent i [[Oslo]] [[Jens Nilssøn]] øde allerede i 1594. Han skrev at «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen [Helgeøen], paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 307.</ref> I 1613 ble det anlagt nytt kirkested på [[Baldishol]] (Balleshol) på Neshalvøya.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Det såkalte [[Baldisholteppet]] kommer visstnok opprinnelig fra denne kirka, men ble funnet som isolasjonsmateriale under gulvet da Baldishol kirke ble revet i 1879. | ||
På 1490-tallet hørte Hovinsholm til den danske lensherren [[Peder Griis]], som var gift med Kristine, datter av [[Gaute Kane]] til [[Kanestraum]] på [[Nordmøre]]. I 1524 var den overtatt av [[Olav Galle]] (Oluf Galle) til [[Tomb]], en setegard i [[Råde kommune|Råde]] i [[Østfold]]. Han var sønn av fru Kristine i et tidligere ekteskap, og høsten 1523 var han med på det riksrådsmøtet i [[Bergen]] der [[Christian II]] ble avsatt og [[Frederik I]] ble valgt.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Dette fikk biskopen av Oslo, [[Hans Mule]], til å reagere med vold: «siith folk hiid vp tiil Hedmarken ok looth brende her Olaff Galles gord Hoffviin, ok looth røffue, gripe ok slaa hans folk i heel». Siden sendte Mule igjen sine folk igjen «til Hedmarken, ok looth brende, røffue ok skende bode prester ok bøndher, ok sloge ii bøndher i hiel».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10762&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum XII'', side 281. Begge sitatene er hentet herfra, komma er satt inn for lesbarhetens skyld.].</ref> Det er uvisst om det var Hovinsholm og Olav Galles folk som fikk unngjelde også denne gangen. Galle og Mule ble forlikt våren 1524.<ref>Njåstad, «Olav Galle».</ref> | På 1490-tallet hørte Hovinsholm til den danske lensherren [[Peder Griis]], som var gift med Kristine, datter av [[Gaute Kane]] til [[Kanestraum]] på [[Nordmøre]]. I 1524 var den overtatt av [[Olav Galle]] (Oluf Galle) til [[Tomb (Råde)|Tomb]], en setegard i [[Råde kommune|Råde]] i [[Østfold]]. Han var sønn av fru Kristine i et tidligere ekteskap, og høsten 1523 var han med på det riksrådsmøtet i [[Bergen]] der [[Christian II]] ble avsatt og [[Frederik I]] ble valgt.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Dette fikk biskopen av Oslo, [[Hans Mule]], til å reagere med vold: «siith folk hiid vp tiil Hedmarken ok looth brende her Olaff Galles gord Hoffviin, ok looth røffue, gripe ok slaa hans folk i heel». Siden sendte Mule igjen sine folk igjen «til Hedmarken, ok looth brende, røffue ok skende bode prester ok bøndher, ok sloge ii bøndher i hiel».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10762&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum XII'', side 281. Begge sitatene er hentet herfra, komma er satt inn for lesbarhetens skyld.].</ref> Det er uvisst om det var Hovinsholm og Olav Galles folk som fikk unngjelde også denne gangen. Galle og Mule ble forlikt våren 1524.<ref>Njåstad, «Olav Galle».</ref> | ||
Olav Galles datter fru Karine Olavsdotter Galle, ble gift på Tomb i 1534 med Ivar Jenssøn Jernskjegg (Iver Jensen). Han skrev seg opprinnelig som «Iver Jenssøn til Hovin», før han kjøpte Fritzøe (Fresje) i 1541. fru Karine var frenke (slektning) av jomfru Karine på [[Grefsheim]], og arvet Bugården i Sande (Sandefjord) etter henne: «iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1087&s=n&str=Karine%20Olufftzdotther ''Diplomatarium Norvegicum I'', side 792].</ref> Den eldste av døtrene til fru Karine og Ivar Jernskjegg, Berthe (Birgitte, Berette), var født på Hovinsholm, og ble gift med Oluf Kalips på [[Tose]] (Thorsø).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435 , og {{WP-lenke|Iver Jenssøn til Fritsø}}.</ref> | Olav Galles datter fru Karine Olavsdotter Galle, ble gift på Tomb i 1534 med Ivar Jenssøn Jernskjegg (Iver Jensen). Han skrev seg opprinnelig som «Iver Jenssøn til Hovin», før han kjøpte Fritzøe (Fresje) i 1541. fru Karine var frenke (slektning) av jomfru Karine på [[Grefsheim]], og arvet Bugården i Sande (Sandefjord) etter henne: «iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1087&s=n&str=Karine%20Olufftzdotther ''Diplomatarium Norvegicum I'', side 792].</ref> Den eldste av døtrene til fru Karine og Ivar Jernskjegg, Berthe (Birgitte, Berette), var født på Hovinsholm, og ble gift med Oluf Kalips på [[Tose]] (Thorsø).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435 , og {{WP-lenke|Iver Jenssøn til Fritsø}}.</ref> | ||