Hulda Garborg: Forskjell mellom sideversjoner

Utbygging. Mellomlagring
(Mellomlagring)
(Utbygging. Mellomlagring)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|0953 Labraaten Asker drakt etter Hulda Garborg.jpg|Bunad etter Hulda Garborg på Labråten i Asker.|Olve Utne|2007}}
{{thumb|0953 Labraaten Asker drakt etter Hulda Garborg.jpg|Bunad etter Hulda Garborg på Labråten i Asker.|Olve Utne|2007}}


'''[[Hulda Garborg|Karen Hulda Garborg]]''' (fødd [[22. februar]] [[1862]] på [[Stange]], død [[5. november]] [[1934]] i [[Asker kommune|Asker]]) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, derunder mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av [[Det Norske Teatret]] i [[Kristiania]].
'''[[Hulda Garborg|Karen Hulda Garborg]]''' (fødd [[22. februar]] [[1862]] på [[Stange]], død [[5. november]] [[1934]] i [[Asker kommune|Asker]]) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av [[Det Norske Teatret]] i [[Kristiania]].


Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   
Linje 42: Linje 42:
Allereie i 1899 hadde Hulda Garborg gjeve ut handboka ''Heimestell'', basert på ei fast spalte ho hadde hatt i Den 17de mai. Det var ei kokebok (den fyrste på nynorsk), men også ei lærebok i hygiene og sunt og rett husstell i det store og heile. Arbeidet var nasjonalt motivert, og samstundes sterkt påverka av impulsar frå reisene i Tyskland og den [[Lebensreform]]-rørsla ho kom i nær kontakt med der.<ref>Fidjestøl, A. 29014:32.</ref> Ho gjekk inn for meir plantekost, åtvara mot overdriven bruk av medisin og agiterte for frisk luft, vatn og sol.  
Allereie i 1899 hadde Hulda Garborg gjeve ut handboka ''Heimestell'', basert på ei fast spalte ho hadde hatt i Den 17de mai. Det var ei kokebok (den fyrste på nynorsk), men også ei lærebok i hygiene og sunt og rett husstell i det store og heile. Arbeidet var nasjonalt motivert, og samstundes sterkt påverka av impulsar frå reisene i Tyskland og den [[Lebensreform]]-rørsla ho kom i nær kontakt med der.<ref>Fidjestøl, A. 29014:32.</ref> Ho gjekk inn for meir plantekost, åtvara mot overdriven bruk av medisin og agiterte for frisk luft, vatn og sol.  


I 1913 tok ho på seg å skrive ei fast spalteunder overskrifta «Heimen» i norskdomsbladet [[For Bygd og By]]. Der skreiv ho praktisk og ideologisk om både bunader og annan husflid, om songdans og husstell. På same tid vart ho rådgjevar for [[Anna Johannessen]], som saman med mannen, kunstmålaren [[Aksel Waldemar Johannessen]], hadde starta ei husflidsverksemd i Kristiania. Dei kalla verksemda opp att etter Hulda Garborgs spalte, og forretninga Heimen eksisterer den dag i dag (2015).  
I 1913 tok ho på seg å skrive ei fast spalte under overskrifta «Heimen» i norskdomsbladet [[For Bygd og By]]. Der skreiv ho praktisk og ideologisk om både bunader og annan husflid, om songdans og husstell. På same tid vart ho rådgjevar for [[Anna Johannessen]], som saman med mannen, kunstmålaren [[Aksel Waldemar Johannessen]], hadde starta ei husflidsverksemd i Kristiania. Dei kalla verksemda opp att etter Hulda Garborgs spalte, og forretninga Heimen eksisterer den dag i dag (2015).  


Handbøkene hennar på alle desse felta kom i fleire utgåver, den siste, National kost, kom i 1925.  
Handbøkene hennar på alle desse felta kom i fleire utgåver, den siste, ''National kost'', kom i 1925.  


Hulda Garborgs innsats når det gjeld denne typen kulturell fornorsking, har vore ulikt vurdert i ulike miljø til ulike tider. Alfred Fidjestøl konkluderer om dette i boka si om Askerkretsen på følgjande vis:
Hulda Garborgs innsats når det gjeld denne typen kulturell fornorsking, har vore ulikt vurdert i ulike miljø til ulike tider. Alfred Fidjestøl konkluderer om dette i boka si om Askerkretsen på følgjande vis:
Linje 61: Linje 61:


== Ideologi ==
== Ideologi ==
Hulda Garborgs ideologi kan beskrivast som ein fusjon av nasjonalisme, anarkisme, feminisme og kroppsdyrking. Nasjonalismen i hennar miljø var ein fridoms- og demokratiseringskamp med bonde- og bygdesentrert anarkistisk tilsnitt. Men det som  gav Hulda Garborgs ideologi eit særpreg i høve til dette, blir av [[Arnhild Skre]] oppsummert som følgjer: «Hos Hulda Garborg tydelegare enn hos dei fleste, gjekk norskdomstankane saman med Nietzches vitalisme og den franske filosofen Rousseaus idé om det naturnære mennesket. […] Rousseaus filosofi var tankegods frå romantikken, men Hulda Garborg førte idéane over i ein brei og hardstlåande samtidskritikk med motstand mot industriutvikling, bykonsentrasjon, byråkratisering og kapitalisme.»<ref>Skre, A. 2011:586-587.</ref> Skre kallar Hulda Garborg også for den «sensuelle» nasjonale strategen. Meir enn for målform og politikk interesserte ho seg for dei sanselege sidene av det ekte norske. «Medan kampen gjekk om grammatikken, appellerte Hulda Garborg til sansane, til syn, høyrsel, smak og kroppskjensle».<ref>Skre, A. 2011:588, jf. også Fidjestøl, A. 2014:63.</ref>  
Hulda Garborgs ideologi kan beskrivast som ein fusjon av nasjonalisme, anarkisme, feminisme og kroppsdyrking. Nasjonalismen i hennar miljø var ein fridoms- og demokratiseringskamp med bonde- og bygdesentrert anarkistisk tilsnitt. Men det som  gav Hulda Garborgs ideologi eit særpreg i høve til dette, blir av [[Arnhild Skre]] oppsummert som følgjer: «Hos Hulda Garborg tydelegare enn hos dei fleste, gjekk norskdomstankane saman med Nietzches vitalisme og den franske filosofen Rousseaus idé om det naturnære mennesket. […] Rousseaus filosofi var tankegods frå romantikken, men Hulda Garborg førte idéane over i ein brei og hardstlåande samtidskritikk med motstand mot industriutvikling, bykonsentrasjon, byråkratisering og kapitalisme.»<ref>Skre, A. 2011:586-587.</ref> Skre kallar Hulda Garborg også for den «sensuelle» nasjonale strategen. Meir enn for målform og politikk interesserte ho seg for dei sansbare sidene av det ekte norske. «Medan kampen gjekk om grammatikken, appellerte Hulda Garborg til sansane, til syn, høyrsel, smak og kroppskjensle».<ref>Skre, A. 2011:588, jf. også Fidjestøl, A. 2014:63.</ref>  


=== Kulturnasjonalismen ===
=== Kulturnasjonalismen ===
=== Kritisk til den industrialiserte sivilisasjonen ===
Alt av Hulda Garborgs arbeid med det nynorske teateret, songdansen, bunadene og det sunne norske kosthaldet inngjekk i hennar kulturnasjonalistiske program. Denne kulturnasjonalismen bygde på idéen om at det finst noko som er særeige, ein kjerne eller ein essens, som karakteriserer eit bestemt folk (nasjon, etnisk gruppe), og at ein skal arbeide for å bevare, eventuelt å gjenopplive, styrke og utbreie i folket dei kulturelle fenomena som denne essensen ytrar seg i. «Den dristige tanken var at kulturlivet og høgkulturen i Noreg skulle skapast heilt ny, bygd på norsk tradisjonsgrunn og ikkje på den danske som ho og dei fleste andre i landet voks opp med og var prega av,» skriv Arnhild Skre om det ho skildrar som Hulda Garborgs «utopi».<ref>Skre, A. 2011:586.</ref>
 
=== Sivilisasjonskritikk ===
Industrialisering, urbanisering og kapitalisme førte etter Hulda Garborgs meining mennesket bort frå det gode og naturlege liv. Rousseau vart den store inspirator i hennar sivilisasjonskritikk. I boka si om han framstiller ho filosofen som ein som «tilhørte Folket og gik om mellem Folket [som] satte sig hos Bønderne ude paa Markene og lærte dem at se det skjønne og store i Naturen og sit Arbeide.»<ref>Her sitert frå Fidjestøl, A. 2014:134.</ref>
 
Farene ved bylivet - det helseskadelege, fattigdomsskapande og det moralske forfallet -, framstilte Hulda Garborg skjønnlitterært mellom anna i ''Barn i by'' frå 1913. Hennar kapitalismekritikk kjem kanskje mest direkte fram i tendensromanen ''Hildring''. Særleg var ho opprørt over at bønder måtte gå frå gard og grunn på grunn av spekulasjon. Som Arne Garborg var Hulda påverka av [[georgismen]], dyrkinga av jorda var sjølve grunnlaget for samfunnets velferd.
=== Feminisme ===
=== Feminisme ===
Hulda Garborg var også oppteken av kvinnesak. Ho er blitt omtala som forskjellsfeminist. Det vil seie at ikkje gjekk inn for at kvinnene i sin kamp for likeverd skulle adoptere maskuline verdiar og bli som dei. Ho sette husmoryrket og morskallet høgt, og skil seg der frå mange seinare feministar, men gjekk mellom anna i romanen ''Mann af Guds nåde'' til angrep på late mannfolk som ikkje gjorde eit slag i heimen. Ho svarte også, anonymt, på fordøminga av kvinner frå den austerrikske filosoden Weininger. Ein finn også kritikk av kapitalismen hos Hulda Garborg, særlig i tendensromanen ''Hildring''. Særleg var ho opprørt over at bønder måtte gå frå gard og grunn på grunn av spekulasjon. I fleire romanar frå barndomsmiljøet på Hedmarken finn ein både kvinnesak og kapitalismekritikk; her er kvinna den naturlege forkjempar for ei ny og betre tid gjennom den moderne arbeidarrørsla, og mannen er den nedbrytande.  
Hulda Garborg var også oppteken av kvinnesak. Ho er blitt omtala som [[forskjellsfeminist]], påverka mellom anna av den svenske feministen [[Ellen Key]] og hennar tankar kring «samfunnsmoderligheten».<ref>Slagstad, R. 1998:420.</ref> Kvinnene skulle i sin kamp for likeverd ikkje adoptere maskuline verdiar og bli som menn. Det er grunn til å tru at hovudpersonen i ''Fru Evas dagbog'' (1905) er talerøyr for forfattaren når ho hevdar at kvinna meir enn mannen er driftsstyrt,  og at dette er eit positivt trekk som må framdyrkast.<ref>Fidjestøl, A. 2014:86.</ref> Ho sette husmoryrket og morskallet høgt, og skil seg der frå mange seinare feministar, men gjekk mellom anna i romanen ''Mann af Guds nåde'' til angrep på late mannfolk som ikkje gjorde eit slag i heimen. Ho svarte også, anonymt, på fordøminga av kvinner frå den austerrikske filosoden Weininger. I fleire romanar frå barndomsmiljøet på Hedmarken finn ein både kvinnesak og kapitalismekritikk; her er kvinna den naturlege forkjempar for ei ny og betre tid gjennom den moderne arbeidarrørsla, og mannen er den nedbrytande.  


=== Politikk ===
=== Politikk ===
Linje 108: Linje 114:
*1911: ''Under Bodhitræet. En drøm i fire billeder'', skodespel.
*1911: ''Under Bodhitræet. En drøm i fire billeder'', skodespel.
*1912: ''Eli'', roman.
*1912: ''Eli'', roman.
*1913: ''Barn i by''.
*1913: ''Barn i by: smaa Billeder'', noveller.
*1913: ''Norske dansevisur''.
*1913: ''Norske dansevisur''.
*1915: ''Mot Solen'', roman.
*1915: ''Mot Solen'', roman.
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer