291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I 1897 flytta paret Garborg til [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker, der dei budde på [[Labråten (Asker)|Labråten]]. Vi finn paret og sonen der i folketeljingane for 1900 og 1910. Spellaget samla seg der når dei ikkje var på turné. I nokre byar blei det pipekonsertar, men stort sett blei dei godt motteke. I 1912 blei spellaget omdanna til [[Det Norske Teatret]]. Labråten var også ein samlingsstad for [[Askerkretsen]], der ein fann mellom anna [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Marta Steinsvik]], [[Tilla Valstad]], [[Sophie Werenskiold]] og [[Kitty Wentzel]]. | I 1897 flytta paret Garborg til [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker, der dei budde på [[Labråten (Asker)|Labråten]]. Vi finn paret og sonen der i folketeljingane for 1900 og 1910. Spellaget samla seg der når dei ikkje var på turné. I nokre byar blei det pipekonsertar, men stort sett blei dei godt motteke. I 1912 blei spellaget omdanna til [[Det Norske Teatret]]. Labråten var også ein samlingsstad for [[Askerkretsen]], der ein fann mellom anna [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Marta Steinsvik]], [[Tilla Valstad]], [[Sophie Werenskiold]] og [[Kitty Wentzel]]. | ||
Under arbeidet i spellaget såg Hulda Garborg at folkedansen var i ferd med å forsvinne. I 1902 reiste ho til [[Færøyane]] for å studere [[ringdans]], og etterpå starta ho danseringar fleire stader i Noreg. Instruksjonane hennar blei utgjeve av [[Noregs Ungdomslag]] i heftet ''Norske folkevisor''. | Under arbeidet i spellaget såg Hulda Garborg at folkedansen var i ferd med å forsvinne. I 1902 reiste ho til [[Færøyane]] for å studere [[færøydans]], en form for [[ringdans]], og etterpå starta ho danseringar fleire stader i Noreg. Instruksjonane hennar blei utgjeve av [[Noregs Ungdomslag]] i heftet ''Norske folkevisor''. | ||
Ho var også opptatt av [[bunad]], og og arrangerte kurs i ungdomslaga. I 1917 ga ho ut boka ''Norsk Klædebunad'', som blei ei viktig lærebok. Ho reiknast som ein av dei helt sentrale pionerane for bunadssaka. | Ho var også opptatt av [[bunad]], og og arrangerte kurs i ungdomslaga. I 1917 ga ho ut boka ''Norsk Klædebunad'', som blei ei viktig lærebok. Ho reiknast som ein av dei helt sentrale pionerane for bunadssaka. | ||