Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Under arbeidet i spellaget såg Hulda Garborg at folkedansen var i ferd med å forsvinne. I 1902 reiste ho til [[Færøyane]] for å studere [[færøydans]], ei form for [[ringdans]], og etterpå starta ho danseringar fleire stader i Noreg. Instruksjonane hennar blei utgjeve av [[Noregs Ungdomslag]] i heftet ''Norske folkevisor''. | Under arbeidet i spellaget såg Hulda Garborg at folkedansen var i ferd med å forsvinne. I 1902 reiste ho til [[Færøyane]] for å studere [[færøydans]], ei form for [[ringdans]], og etterpå starta ho danseringar fleire stader i Noreg. Instruksjonane hennar blei utgjeve av [[Noregs Ungdomslag]] i heftet ''Norske folkevisor''. | ||
Ho | Det var Hulda Garborg som i boka Norsk Klædebunad (Fraa ymse bygdir) frå 1903 lanserte omgrepet «bunad» for dei nasjonale festdraktene som tok utgangspunkt i tradisjonelle folkedrakter. Ho rekonstruerte i betydeleg grad slike festdrakter sjølv. Mellom anna skapte ho «Hulda-drakta» ved ein omsydd versjon av ein tradisjonell stakk frå [[Gol]] i [[Hallingdal]]. Hulda Garborg både inspirerte og instruerte andre til å ta i bruk bunader, mellom anna ved instruksjonsbøker og uteljande kurs i frilynte ungdomslag og andre stader. Skiljet mellom rekonstruert «bunader» og genuine «folkedrakter» slik det vart aktualisert ved Hulda Garborgs verksemd, har i ettertid vorte avklara særleg av konservator [[Aagot Noss]]. | ||
Hulda Garborgs innsats når det gjeld denne typen kulturell fornorsking, har vore ulikt vurdert i ulike miljø til ulike tider. Alfred Fidjestøl konkluderer om dette i boka si om Askerkretsen på følgjande vis: | |||
:«Hulda Garborg blei ein sjølvutnemnd danse- og bunadsekspert, like suverent som ho var blitt matmor og teaterinstruktør. Folk som ville skaffe seg bunader og folkedrakter, skriv til henne og bad om råd. Like eins snikkarar som fekk bestillingar på "norske" møblar. Hulda Garborg svarte og forklarte og tipsa og synsa. I botnen låg ein sjølvtillit som grensa mot kritikkløyse, og ei elitistisk oppfatning om at nokon måtte ta ansvar for å oppdra og rettleie folket.»<ref>Fidjestøl, A. 2014:77.</ref> | |||
== Internasjonal orientering == | == Internasjonal orientering == | ||