Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Utbygging. Mellomlagring
Ingen redigeringsforklaring |
(Utbygging. Mellomlagring) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Hulda Garborg|Karen Hulda Garborg]]''' (fødd [[22. februar]] [[1862]] på [[Stange]], død [[5. november]] [[1934]] i [[Asker kommune|Asker]]) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, derunder mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av [[Det Norske Teatret]] i [[Kristiania]]. | '''[[Hulda Garborg|Karen Hulda Garborg]]''' (fødd [[22. februar]] [[1862]] på [[Stange]], død [[5. november]] [[1934]] i [[Asker kommune|Asker]]) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, derunder mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av [[Det Norske Teatret]] i [[Kristiania]]. | ||
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men | Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. | ||
== Familie og oppvekst == | == Familie og oppvekst == | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
== Folkedans, bunad og sunt norsk kosthald == | == Folkedans, bunad og sunt norsk kosthald == | ||
Under arbeidet i spellaget såg Hulda Garborg at folkedansen var i ferd med å forsvinne. I 1902 reiste ho til [[Færøyane]] for å studere [[færøydans]], ei form for [[ringdans]], og etterpå starta ho «leikarringar» fleire stader i Noreg. Instruksjonane hennar blei utgjeve av [[Noregs Ungdomslag]] i heftet ''Norske folkevisor''. | Under arbeidet i spellaget såg Hulda Garborg at folkedansen var i ferd med å forsvinne. I 1902 reiste ho til [[Færøyane]] for å studere [[færøydans]], ei form for [[ringdans]], og etterpå starta ho «leikarringar» fleire stader i Noreg. Instruksjonane hennar blei utgjeve av [[Noregs Ungdomslag]] i heftet ''Norske folkevisor'', ''Song-Dansen i Nord-Landi'' og fleire publikasjonar. Arbeidet på dette feltet har tradisjonelt vore framstilt som, med [[Olav Midttun|Olav Midttuns]] ord, «baade aa føra heim Færøy-dansen og nyskapa ein norsk folkeviseleik».<ref>Midttun, O. 1929:393.</ref> Kor vidt dette dreiar seg om å hente heim att noko opphavleg norsk, er eit empirisk spørsmål innan folkloristikken, men har har i alle høve hatt ideologisk betydning for norskdomsrørsla. Også nyare forfattarar uttrykkjer seg i tilsvarande vendingar om Hulda Garborgs arbeid med folkeviseleiken. [[Ottar Grepstad]] uttrykkjer seg i same ordelag som Midttun: «Ho henta heim att songdansen frå Færøyane»,<ref>Grepstad, O. 2002:364, jf. også side 348.</ref> og [[Alfred Fidjestøl]] framheld at i Askerkretsen «blei den norske bunads- og folkedanstradisjonen gjenoppliva».<ref>Fidjestøl, A. 2014:7.</ref> | ||
Det var Hulda Garborg som i boka ''Norsk Klædebunad (Fraa ymse bygdir)'' frå 1903 lanserte omgrepet «bunad» for dei nasjonale festdraktene som tok utgangspunkt i tradisjonelle folkedrakter. Ho rekonstruerte i betydeleg grad slike festdrakter sjølv. Mellom anna skapte ho «Hulda-drakta» ved ein omsydd versjon av ein tradisjonell stakk frå [[Gol]] i [[Hallingdal]]. Hulda Garborg både inspirerte og instruerte andre til å ta i bruk bunader, mellom anna ved instruksjonsbøker og uteljande kurs i frilynte ungdomslag og andre stader. Skiljet mellom rekonstruert «bunader» og genuine «folkedrakter» slik det vart aktualisert ved Hulda Garborgs verksemd, har i ettertid vorte avklara særleg av konservator [[Aagot Noss]]. | Det var Hulda Garborg som i boka ''Norsk Klædebunad (Fraa ymse bygdir)'' frå 1903 lanserte omgrepet «bunad» for dei nasjonale festdraktene som tok utgangspunkt i tradisjonelle folkedrakter. Ho rekonstruerte i betydeleg grad slike festdrakter sjølv. Mellom anna skapte ho «Hulda-drakta» ved ein omsydd versjon av ein tradisjonell stakk frå [[Gol]] i [[Hallingdal]]. Hulda Garborg både inspirerte og instruerte andre til å ta i bruk bunader, mellom anna ved instruksjonsbøker og uteljande kurs i frilynte ungdomslag og andre stader. Skiljet mellom rekonstruert «bunader» og genuine «folkedrakter» slik det vart aktualisert ved Hulda Garborgs verksemd, har i ettertid vorte avklara særleg av konservator [[Aagot Noss]]. | ||
Allereie i 1899 hadde Hulda Garborg gjeve ut handboka ''Heimestell'', basert på ei fast spalte ho hadde hatt i Den 17de mai. Det var ei kokebok (den fyrste på nynorsk), men også ei lærebok i hygiene og sunt og rett husstell i det store og heile. Arbeidet var nasjonalt motivert, og samstundes sterkt påverka av impulsar frå reisene i Tyskland og den [[Lebensreform]]-rørsla ho kom i nær kontakt med der.<ref>Fidjestøl, A. 29014:32.</ref> Ho gjekk inn for meir plantekost, åtvara mot overdriven bruk av medisin og agiterte for frisk luft, vatn og sol. | |||
I 1913 tok ho på seg å skrive ei fast spalteunder overskrifta «Heimen» i norskdomsbladet [[For Bygd og By]]. Der skreiv ho praktisk og ideologisk om både bunader og annan husflid, om songdans og husstell. På same tid vart ho rådgjevar for [[Anna Johannessen]], som saman med mannen, kunstmålaren [[Aksel Waldemar Johannessen]], hadde starta ei husflidsverksemd i Kristiania. Dei kalla verksemda opp att etter Hulda Garborgs spalte, og forretninga Heimen eksisterer den dag i dag (2015). | |||
Handbøkene hennar på alle desse felta kom i fleire utgåver, den siste, National kost, kom i 1925. | |||
Hulda Garborgs innsats når det gjeld denne typen kulturell fornorsking, har vore ulikt vurdert i ulike miljø til ulike tider. Alfred Fidjestøl konkluderer om dette i boka si om Askerkretsen på følgjande vis: | Hulda Garborgs innsats når det gjeld denne typen kulturell fornorsking, har vore ulikt vurdert i ulike miljø til ulike tider. Alfred Fidjestøl konkluderer om dette i boka si om Askerkretsen på følgjande vis: | ||