Hurdal kommune: Forskjell mellom sideversjoner
(kilde) |
(bygdenavnet) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Kommunen grenser i nord til [[Vestre Toten|Vestre]] og [[Østre Toten]], i øst mot [[Eidsvoll]], i sør mot [[Nannestad]] og i vest mot [[Gran]].</onlyinclude> | Kommunen grenser i nord til [[Vestre Toten|Vestre]] og [[Østre Toten]], i øst mot [[Eidsvoll]], i sør mot [[Nannestad]] og i vest mot [[Gran]].</onlyinclude> | ||
== Bygdenavnet == | |||
Navnet uttales tradisjonelt /hu:`daṛṇ/, men i nyere tid brukes også skriftspråkpåvirka varianter som /hu:r`daṛṇ/ og /hu:'rdal/. Bygdenavnet Hurdal er først nevnt i 1346, og fram mot 1400 brukes formene ''Hurdardalr'', ''Urdudalr'' og ''Urdadalr''. I [[Norsk stadnamnleksikon]] skriver [[Jørn Sandnes]] at «ein nok skal rekne med at den rette gammalnorske forma er ''Hurdðardalr'', der førsteleddet er genitiv av eit elvenavn ''Hurð'', som det også er spor etter andre stader i landet». Sandnes mener at dette elvenavnet helst har sammenheng med verbet ''hverfa'', å kverve eller snu. Han mener dette er mer sannsynlig enn at forleddet er substantivet Hurð, som betydde dør i gammalnorsk tid. | |||
En person fra Hurdal kalles hurdøling, /hud`døļiŋ/. | |||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
Sideversjonen fra 15. jan. 2013 kl. 13:50
| Hurdal | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0239 |
| Fylke | Akershus |
| Kommunesenter | Torget |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | (2018) |
| Grunnlagt | 1837 |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
Hurdal kommune ligger på Romerike i Akershus. Administrasjonssenteret heter Torget. Kommunen er den minste i Akerhus etter folketall, men den femte største etter areal. Det er en jord- og skogbrukskommune, med høyest andel sysselsatte i primærnæringene i fylket.
Kommunen grenser i nord til Vestre og Østre Toten, i øst mot Eidsvoll, i sør mot Nannestad og i vest mot Gran.
Navnet uttales tradisjonelt /hu:`daṛṇ/, men i nyere tid brukes også skriftspråkpåvirka varianter som /hu:r`daṛṇ/ og /hu:'rdal/. Bygdenavnet Hurdal er først nevnt i 1346, og fram mot 1400 brukes formene Hurdardalr, Urdudalr og Urdadalr. I Norsk stadnamnleksikon skriver Jørn Sandnes at «ein nok skal rekne med at den rette gammalnorske forma er Hurdðardalr, der førsteleddet er genitiv av eit elvenavn Hurð, som det også er spor etter andre stader i landet». Sandnes mener at dette elvenavnet helst har sammenheng med verbet hverfa, å kverve eller snu. Han mener dette er mer sannsynlig enn at forleddet er substantivet Hurð, som betydde dør i gammalnorsk tid.
En person fra Hurdal kalles hurdøling, /hud`døļiŋ/.
Administrativ historie
Både Hurdal og nabobygda Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike Eidsvoll prestegjeld, men i 1777 ble Hurdal skilt ut som eget prestegjeld. Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da Bernt Gulbrandsen Bjørndal i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune.
Kilder og litteratur
- Lunde, Aage: Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1, Eidsvoll kommune 1983, s. 296-298.
|
