Hurdal kommune: Forskjell mellom sideversjoner
(bygdenavnet) |
(legger til avsnitt om befolkningsutvikling og fjerner spire-markering) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Både Hurdal og nabobygda [[Feiring]] var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike Eidsvoll prestegjeld, men i 1777 ble Hurdal skilt ut som eget prestegjeld. Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da Bernt Gulbrandsen Bjørndal i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune. | Både Hurdal og nabobygda [[Feiring]] var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike Eidsvoll prestegjeld, men i 1777 ble Hurdal skilt ut som eget prestegjeld. Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da Bernt Gulbrandsen Bjørndal i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune. | ||
== Befolkningsutvikling == | |||
Hurdal har gjennom etterkrigstida hatt svært stabil befolkningsutikling. I 1951 var det 2212 innbyggere i bygda, mens folketallet i 1985 så vidt passerte 2500 (2509). I motsetning til de mer sentrale kommunene på Romerike har ikke Hurdal hatt befolkningsøkning etter at [[Oslo Lufthavn Gardermoen]] åpna i 1998. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0239.html SSB: Befolkningsstatistikk for Hurdal 1951-2012.] | |||
*[[Lunde, Aage]]: [http://www.nb.no/nbsok/nb/5ff1fc07b07f9cc726e5defe461a7dbd?index=1 ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 296-298.] | *[[Lunde, Aage]]: [http://www.nb.no/nbsok/nb/5ff1fc07b07f9cc726e5defe461a7dbd?index=1 ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 296-298.] | ||
[[kategori:Hurdal kommune| ]] | [[kategori:Hurdal kommune| ]] | ||
[[kategori:Kommuner i Akershus]] | [[kategori:Kommuner i Akershus]] | ||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 08:49
| Hurdal | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0239 |
| Fylke | Akershus |
| Kommunesenter | Torget |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | (2018) |
| Grunnlagt | 1837 |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
Hurdal kommune ligger på Romerike i Akershus. Administrasjonssenteret heter Torget. Kommunen er den minste i Akerhus etter folketall, men den femte største etter areal. Det er en jord- og skogbrukskommune, med høyest andel sysselsatte i primærnæringene i fylket.
Kommunen grenser i nord til Vestre og Østre Toten, i øst mot Eidsvoll, i sør mot Nannestad og i vest mot Gran.
Navnet uttales tradisjonelt /hu:`daṛṇ/, men i nyere tid brukes også skriftspråkpåvirka varianter som /hu:r`daṛṇ/ og /hu:'rdal/. Bygdenavnet Hurdal er først nevnt i 1346, og fram mot 1400 brukes formene Hurdardalr, Urdudalr og Urdadalr. I Norsk stadnamnleksikon skriver Jørn Sandnes at «ein nok skal rekne med at den rette gammalnorske forma er Hurdðardalr, der førsteleddet er genitiv av eit elvenavn Hurð, som det også er spor etter andre stader i landet». Sandnes mener at dette elvenavnet helst har sammenheng med verbet hverfa, å kverve eller snu. Han mener dette er mer sannsynlig enn at forleddet er substantivet Hurð, som betydde dør i gammalnorsk tid.
En person fra Hurdal kalles hurdøling, /hud`døļiŋ/.
Administrativ historie
Både Hurdal og nabobygda Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike Eidsvoll prestegjeld, men i 1777 ble Hurdal skilt ut som eget prestegjeld. Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da Bernt Gulbrandsen Bjørndal i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune.
Befolkningsutvikling
Hurdal har gjennom etterkrigstida hatt svært stabil befolkningsutikling. I 1951 var det 2212 innbyggere i bygda, mens folketallet i 1985 så vidt passerte 2500 (2509). I motsetning til de mer sentrale kommunene på Romerike har ikke Hurdal hatt befolkningsøkning etter at Oslo Lufthavn Gardermoen åpna i 1998.