291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Husdyrbruk''' har vært en viktig del av livsgrunnlaget i Norge siden folk ble bofaste. Tidligere var det vanlig at man hadde en rekke forskjellige slags dyr på gården, noe som gjorde ...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Hester ble brukt som trekkdyr og transportmiddel. På åkeren gjorde de arbeidet mye lettere, og i [[skogbruk]]et var de uunværlige. Særlig på flatbygdene og i dalene hadde man ofte hest. I [[Nord-Norge]] og på [[Vestlandet]], hvor det var lite skogbruk og mindre åkerbruk, klarte man seg ofte uten. På [[1800-tallet]] kom en rekke nye hesteredskaper som kunne gjøre livet på gården lettere, og mange som inntil da hadde klart seg uten gikk til anskaffelse av hest. | Hester ble brukt som trekkdyr og transportmiddel. På åkeren gjorde de arbeidet mye lettere, og i [[skogbruk]]et var de uunværlige. Særlig på flatbygdene og i dalene hadde man ofte hest. I [[Nord-Norge]] og på [[Vestlandet]], hvor det var lite skogbruk og mindre åkerbruk, klarte man seg ofte uten. På [[1800-tallet]] kom en rekke nye hesteredskaper som kunne gjøre livet på gården lettere, og mange som inntil da hadde klart seg uten gikk til anskaffelse av hest. | ||
==Geiter== | ===Geiter=== | ||
Geiter har særlig blitt holdt i fjellområder hvor det var for vanskelig terreng og magert beite for sau eller ku. Den gir mel, kjøtt og huder. Geita er glad i løv og bark, og gjør derfor stor skade på skog når den beiter fritt. På flatbygdene ble den derfor regnet som et skadedyr av mange, og man fant lite geitehold der. | Geiter har særlig blitt holdt i fjellområder hvor det var for vanskelig terreng og magert beite for sau eller ku. Den gir mel, kjøtt og huder. Geita er glad i løv og bark, og gjør derfor stor skade på skog når den beiter fritt. På flatbygdene ble den derfor regnet som et skadedyr av mange, og man fant lite geitehold der. | ||
==Gjess== | ===Gjess=== | ||
Gjess var tidligere vanlig i området rundt [[Oslofjorden]], på [[Romerike]] og [[Hedmarken]] og rundt [[Trondheim]]. Den norske rasen smålensgås finnes fortsatt. | Gjess var tidligere vanlig i området rundt [[Oslofjorden]], på [[Romerike]] og [[Hedmarken]] og rundt [[Trondheim]]. Den norske rasen smålensgås finnes fortsatt. | ||
==Griser== | ===Griser=== | ||
Griser var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig, og selv da var slaktevekten gjerne langt lavere enn den normalt er i dag. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt. De to norske svinerasene som fantes har blitt ersattet av utenlandske raser som vokser raskere. | Griser var på beite om sommeren og spiste avfallsfôr om vinteren. Den magre kosten betydde at det tok halvannet til to år før en gris var slakteferdig, og selv da var slaktevekten gjerne langt lavere enn den normalt er i dag. Julegrisen var viktig mange steder, og den ble gjerne satt på feting i et par måneder før slaktingen. Det var særlig på Østlandet man holdt gris, og de fleste hadde en eller to for å dekke eget behov for kjøtt. De to norske svinerasene som fantes har blitt ersattet av utenlandske raser som vokser raskere. | ||
==Høns== | ===Høns=== | ||
Kildene forteller lite om hønsehold før slutten av 1800-tallet. På flatbygdene og i byene, spesielt i øvre samfunnslag, ser det ut til å ha vært utbredt. Fra [[1890-årene]] begynte man med kommersielt hønsehold. [[Jærhøns]] er en rase som stammer fra gamle norske landhøns; ellers er de norske rasene erstattet av utenlandske. | Kildene forteller lite om hønsehold før slutten av 1800-tallet. På flatbygdene og i byene, spesielt i øvre samfunnslag, ser det ut til å ha vært utbredt. Fra [[1890-årene]] begynte man med kommersielt hønsehold. [[Jærhøns]] er en rase som stammer fra gamle norske landhøns; ellers er de norske rasene erstattet av utenlandske. | ||