Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
F1 + lenke
m (Huseby gård (Skedsmo) flyttet til Huseby (Skedsmo): standardisering av tittel) |
(F1 + lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kokegroper.jpg|Kokegroper avdekket ved Huseby gård}} | <onlyinclude>{{thumb|Kokegroper.jpg|Kokegroper avdekket ved Huseby gård}} | ||
'''[[Huseby | '''[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]''' er [[Skedsmo]]s gamle [[prestegård]]. Dens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Skedsmo Bygdemuseum]], og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen [[Huseby gårds venner]] som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.</onlyinclude> | ||
==Oldtidsgård== | ==Oldtidsgård== | ||
| Linje 13: | Linje 10: | ||
Flere skriftlige kilder tyder på at gården tidligere har ligget nærmere kirken. Biskop [[Jens Nilssøn]] var på besøk i [[1594]]. Han beskrev gårdens beliggenhet i forhold til kirken slik: ”Så reiste vi sydover til et pilskudd fra kirken som vi hadde på venstre hånd …” Presten [[Anders Mørch]] skriver i [[1732]] da gården hadde dagens beliggenhet: ”I fordums tid har gården hett Huseby, og husene skal ha ligget nærmere hovedveien, mens den nå ligger lenger av veien og gården kalles etter kirken Skedsmo prestegård.” På denne tiden var det 18 hus på gården som hadde 1000 mål med innmark, fødde 8 hester, 40 kuer, samt kalver og småfe. Gården hadde 7 husmannsplasser. | Flere skriftlige kilder tyder på at gården tidligere har ligget nærmere kirken. Biskop [[Jens Nilssøn]] var på besøk i [[1594]]. Han beskrev gårdens beliggenhet i forhold til kirken slik: ”Så reiste vi sydover til et pilskudd fra kirken som vi hadde på venstre hånd …” Presten [[Anders Mørch]] skriver i [[1732]] da gården hadde dagens beliggenhet: ”I fordums tid har gården hett Huseby, og husene skal ha ligget nærmere hovedveien, mens den nå ligger lenger av veien og gården kalles etter kirken Skedsmo prestegård.” På denne tiden var det 18 hus på gården som hadde 1000 mål med innmark, fødde 8 hester, 40 kuer, samt kalver og småfe. Gården hadde 7 husmannsplasser. | ||
I skriftlige kilder finner vi 22 prester som har bodd på gården. Den første var Sira Gudmund som var prest omkring [[1325]]. [[Otto Ottesen]] var prest i [1883], og han var den siste presten som bodde på Huseby mens den ennå var prestegård. En av de mest interessante personer i prestegårdens historie er imidlertid en kvinne, nemlig [[Sara Petronelle Dorph]]. | I skriftlige kilder finner vi 22 prester som har bodd på gården. Den første var Sira Gudmund som var prest omkring [[1325]]. [[Otto Ottesen]] var prest i [1883], og han var den siste presten som bodde på Huseby mens den ennå var prestegård. En av de mest interessante personer i prestegårdens historie er imidlertid en kvinne, nemlig [[Sara Petronelle Dorph]]. Hun var gift med prost Holm som kom til gården i [[1682]]. Da han døde i [[1699]], giftet Sara Petronelle med den nye presten Hans Arntzen. Hun overlevde også denne ektemannen, og da Arntzen gikk bort i [[1715]], var hun igjen presteenke. Sara Petronelle var da 58 år. Nok en gang giftet hun seg med den påtroppende presten, denne gangen Michal Mathisen, men da han døde i [[1729]], var hun blitt for gammel for neste prest. Sara Petronelle var prestefrue på Huseby i 47 år og har sikkert satt sitt preg på gården og bygda. Prostene Bastian Claussøn Stabel (1556 – 1679), Jens Pedersen Holm (1679 – 1699) og Lars Peter Petersen (1836 – 1849) har alle fått veinavn oppkalt etter seg på Holt/Vestvollen. | ||
{{thumb|Huseby gård 1.jpg|Inntunet på Huseby gård}} | {{thumb|Huseby gård 1.jpg|Inntunet på Huseby gård}} | ||
==Fattiggård== | ==Fattiggård== | ||
Etter at gården hadde vært i privat eie fra [[1883]], da prestegården ble flyttet til [[Vestvollen]], kjøpte [[Skedsmo kommune]] gården i [[1889]] for kr. 26.000 og benyttet den som fattiggård. Fattiggården var noe helt annet enn dagens pleiehjem. Her fikk de som ikke hadde noe sted å bo og ikke hadde arbeid, et husvære. Det var folk i alle aldre av begge kjønn. De som var arbeidsføre måtte arbeide på gården som ble drevet som et vanlig gårdsbruk. I reglementet for fattiggården står følgende: ”Lemmene arbeider til fastsatte tider efter deres krefter og anlegg…” og ”Lemmene bespises med simpel og tarvelig kost…”. Arbeidet på gården var nok ofte et slit. Det fantes verken innlagt vann eller elektrisitet. Alt vann måtte bæres inn til over 50 dyr på båsen hver dag (Ei ku drikker ca 20 l pr. døgn.) Vannet ble hentet i bekken ved [[Farseggen]] eller i et oppkomme som lå der Thorsens bakeri nå er. | Etter at gården hadde vært i privat eie fra [[1883]], da prestegården ble flyttet til [[Vestvollen]], kjøpte [[Skedsmo kommune]] gården i [[1889]] for kr. 26.000 og benyttet den som fattiggård. Fattiggården var noe helt annet enn dagens pleiehjem. Her fikk de som ikke hadde noe sted å bo og ikke hadde arbeid, et husvære. Det var folk i alle aldre av begge kjønn. De som var arbeidsføre måtte arbeide på gården som ble drevet som et vanlig gårdsbruk. I reglementet for fattiggården står følgende: ”Lemmene arbeider til fastsatte tider efter deres krefter og anlegg…” og ”Lemmene bespises med simpel og tarvelig kost…”. Arbeidet på gården var nok ofte et slit. Det fantes verken innlagt vann eller elektrisitet. Alt vann måtte bæres inn til over 50 dyr på båsen hver dag (Ei ku drikker ca 20 l pr. døgn.) Vannet ble hentet i bekken ved [[Farseggen]] eller i et oppkomme som lå der Thorsens bakeri nå er (2010-åra). | ||
På det meste var det 52 personer på Fattiggården. Alle sov i den store stua. Mennene lå ved veggen som vendte ut mot hagen og kvinnene ved storstuegangen og veggen ut mot gårdsplassen. Lønna for menn var 25 kroner i måneden. Kvinner fikk 15 kroner og et par kanppestøvler i året. De hadde fri annenhver søndag formiddag, men måtte da gå i kirken. | På det meste var det 52 personer på Fattiggården. Alle sov i den store stua. Mennene lå ved veggen som vendte ut mot hagen og kvinnene ved storstuegangen og veggen ut mot gårdsplassen. Lønna for menn var 25 kroner i måneden. Kvinner fikk 15 kroner og et par kanppestøvler i året. De hadde fri annenhver søndag formiddag, men måtte da gå i kirken. | ||
| Linje 27: | Linje 25: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Faller, Hans Martin: ''Huseby'' Foredrag i Skedsmo Rotary 14. april 1995. | *Faller, Hans Martin: ''Huseby'' Foredrag i Skedsmo Rotary 14. april 1995. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie''. I Oslo 1929 og II Oslo 1950-1952. | *[http://www.husebyvenner.no/ Huseby gårds venner (hjemmeside).] | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. I Oslo 1929 og II Oslo 1950-1952. | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Prestegarder]] | ||
[[Kategori:Skedsmokorset]] | [[Kategori:Skedsmokorset]] | ||
[[Kategori:Museer i Akershus]] | [[Kategori:Museer i Akershus]] | ||
[[Kategori:Garder i Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Garder i Skedsmo kommune]] | ||
{{F1}} | |||