Skribenter
87 027
redigeringer
→Den første skolestua fra 1861
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Huseby skole Oslo.jpg|Skolen med [[Sørkedalsveien]] foran, og [[Røabanen]] bak. Den første skolestua til venstre. [[Hovseter (strøk)|Hovseter]]/[[Holmen (strøk)|Holmen]] til venstre og bak skolen. Til høyre [[Persbråten videregående skole]] slik bygningsmassen var fra 1959 til 2007, og [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby gård]] på den andre siden av veien. Stjerneblokkene i [[Persbråtan (vei i Oslo)|Persbråtan]] i høyre bildekant. Deler av [[Huseby leir]] kan skimtes i nedre høyre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]|1964}} | {{thumb|Huseby skole Oslo.jpg|Skolen med [[Sørkedalsveien]] foran, og [[Røabanen]] bak. Den første skolestua til venstre. [[Hovseter (strøk)|Hovseter]]/[[Holmen (strøk)|Holmen]] til venstre og bak skolen. Til høyre [[Persbråten videregående skole]] slik bygningsmassen var fra 1959 til 2007, og [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby gård]] på den andre siden av veien. Stjerneblokkene i [[Persbråtan (vei i Oslo)|Persbråtan]] i høyre bildekant. Deler av [[Huseby leir]] kan skimtes i nedre høyre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]|1964}} | ||
'''[[Huseby skole (Oslo)|Huseby skole]]''' i [[Oslo kommune]] ligger i [[Sørkedalsveien]] 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i [[Aker herred]]. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby gård]] som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindeløse med utbyggingen av den nye [[Huseby leir]], som også var anlagt på gårdens grunn. | '''[[Huseby skole (Oslo)|Huseby skole]]''' i [[Oslo kommune]] ligger i [[Sørkedalsveien]] 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i [[Aker herred]]. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby gård]] som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindeløse med utbyggingen av den nye [[Huseby leir]], som også var anlagt på gårdens grunn. | ||
== Bakgrunn == | |||
{{thumb|Huseby skole 1940.png|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]|1940}} | |||
Fram til 1840 var det vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, og disse ble kalt rodeskoler. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I [[Aker herred|Aker]] var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden. | |||
== Den første skolestua fra 1861 == | == Den første skolestua fra 1861 == | ||
En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene. | |||
Bygningen er en laftet trebygning i [[sveitserstil]] i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. | |||
Da skolen åpnet til sin første dag 10. februar 1862, var det 56 elever var delt på to klasser. De første lærerne var Ole Christian Hansen, som var ved Huseby til 1866 da han flyttet til Dælenengen i 1866. Den første kvinnelige læreren var Huseby var Dina Larsen Hovind som kom dit i 1882. Da kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901 stilite hun til valg. | |||
I 1907 var elevtallet steget til 134, og dette var for trangt for | I 1907 var elevtallet steget til 134, og dette var for trangt og for dårlige luftforhold i skolestua, og det ble klart at skolen måtte utvides kraftig. 25. september 1907 ble det satt ned en byggekomite, og en plasseringen av en ny skolebygning vakte en viss strid, da det ble tatt til orde for å flytte skolen nærmere sebtrum av kretsen, altså nærmere [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen gård]] og det som i dag er [[Røa (strøk)|Røa sentrum]]. 25. oktober samme år ble det besluttet å bygge ny skole på den gamle tomten, utfra en oppfatning ojm at det vile bli mye dyrere å kjøpe og bygge ny skole og lærerbolig på en ny tomt mer sentral, enn hva man kunne få for den gamle eiendommen. 29. oktober 1908 ble det besluttet å bygge et større murmygning etter modell av [[Abildsø skole]] i [[Østre Aker]] på den samme tomten skolen hadde. Men i stedet for å rive den første skolestua og bygge der, ble det bygget i hagen rett øst for denne og det gamle skolehuset ble bevart som lærerbolig. | ||
Også dette skolehuset med tilhørende hage er vernet, som et eksempel på en typisk Akerskole og har miljømessig og lokalhistorisk betydning, og høy formautensitet. | Også dette skolehuset med tilhørende hage er vernet, som et eksempel på en typisk Akerskole og har miljømessig og lokalhistorisk betydning, og høy formautensitet. | ||