Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Fram til 1840 var det vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, og disse ble kalt rodeskoler. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I [[Aker herred|Aker]] var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden. | Fram til 1840 var det vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, og disse ble kalt rodeskoler. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I [[Aker herred|Aker]] var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden. | ||
== Den første skolestua fra 1861 == | == Den første skolestua fra 1861 == | ||
{{thumb|Huseby skole 1940.png|Skolen i 1940, den første skolestua til venstre for skolebygningen. Til venstre i bildet går [[Røabanen]] i bro over [[Sørkedalsveien]].|[[Esther Langberg]]/[[Oslo Museum]]|1940}} | |||
En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene. | En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 [[dekar]] stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll]] som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene. | ||