Huseby skole (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Bygningen er en laftet trebygning i [[sveitserstil]] i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul.  
Bygningen er en laftet trebygning i [[sveitserstil]] i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul.  


Da skolen åpnet til sin første dag 10. februar 1862, var det 56 elever var delt på to klasser. De første lærerne var Ole Christian Hansen, som var ved Huseby til 1866 da han flyttet til Dælenengen i 1866. Den første kvinnelige læreren var Huseby var Dina Larsen Hovind som kom dit i 1882. Da kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901 stilite hun til valg.
Da skolen åpnet til sin første dag 10. februar 1862, var det 56 elever var delt på to klasser. Den første læreren var Ole Christian Hansen, som var Huseby fram til 1866 da han flyttet til Dælenengen. Den første kvinnelige læreren ved Huseby var Dina Larsen Hovind som kom dit i 1882. Da kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901 stilite hun til valg.


I 1907 var elevtallet steget til 134, og dette var for trangt og for dårlige luftforhold i skolestua, og det ble klart at skolen måtte utvides kraftig. 25. september 1907 ble det satt ned en byggekomite, og en  plasseringen av en ny skolebygning vakte en viss strid, da det ble tatt til orde for å flytte skolen nærmere sebtrum av kretsen, altså nærmere [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen gård]] og det som i dag er [[Røa (strøk)|Røa sentrum]]. 25. oktober samme år ble det besluttet å bygge ny skole på den gamle tomten, utfra en oppfatning ojm at det vile bli mye dyrere å kjøpe og bygge ny skole og lærerbolig på en ny tomt mer sentral, enn hva man kunne få for den gamle eiendommen.  
I 1907 var elevtallet steget til 134, og dette var for trangt og for dårlige luftforhold i skolestua, og det ble klart at skolen måtte utvides kraftig. 25. september 1907 ble det satt ned en byggekomite, og en  plasseringen av en ny skolebygning vakte en viss strid, da det ble tatt til orde for å flytte skolen nærmere sebtrum av kretsen, altså nærmere [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen gård]] og det som i dag er [[Røa (strøk)|Røa sentrum]]. 25. oktober samme år ble det besluttet å bygge ny skole på den gamle tomten, utfra en oppfatning ojm at det vile bli mye dyrere å kjøpe og bygge ny skole og lærerbolig på en ny tomt mer sentral, enn hva man kunne få for den gamle eiendommen.  
Skribenter
87 027

redigeringer