Huseby skole (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 25: Linje 25:
I 1933 hadde skolen 205 elever fordelt på åtte klasser, og bygningen fra 1910 hadde for liten kapasitet. Flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel, blant annet fikk Slemdal overført 45 elever og Vindern 12 elever som egentlig hørte til denne skolekretsen. I tillegg var det i denne kretsen en privat skole med 10 elever. herredstyret vedtok 5. mars 1934 en utvidelse av  skolen, samtidig ble man kvitt den skjemmende bygningsmessige «fyrstikkesken» som «Abildsøtypen» ble kalt.
I 1933 hadde skolen 205 elever fordelt på åtte klasser, og bygningen fra 1910 hadde for liten kapasitet. Flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel, blant annet fikk Slemdal overført 45 elever og Vindern 12 elever som egentlig hørte til denne skolekretsen. I tillegg var det i denne kretsen en privat skole med 10 elever. herredstyret vedtok 5. mars 1934 en utvidelse av  skolen, samtidig ble man kvitt den skjemmende bygningsmessige «fyrstikkesken» som «Abildsøtypen» ble kalt.


== Stor utvidelse i 1935/1948 ==
== Stor utvidelse i 1935 ==
{{thumb|Huseby skole 1957.png|Skolen sett fra skolegården. Fløyen til venstre med klokka er delen fra 1935, mens fløyen til høyre er midtfløyen fra om/påbyggingen i 1948. Resepsjon og overlærers kontor er de to vinduene til venstre for inngangsdøren i første etasje.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}}
{{thumb|Huseby skole 1957.png|Skolen sett fra skolegården. Fløyen til venstre med klokka er delen fra 1935, mens fløyen til høyre er midtfløyen fra om/påbyggingen i 1948. Resepsjon og overlærers kontor er de to vinduene til venstre for inngangsdøren i første etasje.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}}
Skolefløyen fra 1910 ble kraftig utvidet og ombygget i 1935, arkitekt for dette var [[Georg Greve]]. Den nye ombyggede bygningen hadde vestibyle, kontor for overlærer, legekontor, fire klasserom, samt gymnastikksal med garderobe og dusj i første etasje. Andre etasje hadde fire klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.
Skolefløyen fra 1910 ble kraftig utvidet og ombygget i 1935, arkitekt for dette var [[Georg Greve]]. Den nye ombyggede bygningen hadde vestibyle, kontor for overlærer, legekontor, fire klasserom, samt gymnastikksal med garderobe og dusj i første etasje. Andre etasje hadde fire klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.


Under [[andre verdenskrig]] var skolen rekvirert og ble brukt som kaserne. Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og om to år ville det stige til 228 klasser. Det ble derfor igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Georg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren [[funksjonalisme]].
=== Andre verdenskrig ===
Skolen stengte 9. april 1940 i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrept]], men åpnet igjen allerede 11. april, men de første dagene møtte bare mellom 40 og 60 elever. Dette økte etterhvert, og i slutten av april kom det også elever fra [[Smestad skole]] som var rekvirert av tyskerne. Skolen hadde deretter normal drift fram til desember samme år, bortsett fra at lokalene i kjelleren var omgjort til tilfluktsrom og vinduene sikret med sandsekker. Skolen fikk i midten av desember beskjed om å stenge, og holdt stengt til 20. januar 1941. 16. mai samme år rykket en tysk avdeling inn i skolen, som holdt stengt til 19. mai. Den ble i denne perioden ominnredet, slik at første etasje ble kaserne for de tyske soldatene, og undervisningen fortsatte i andre etasje. Elevene brukte inngangen fra vest, ved den gamle skolestua, mens tyskerne brukte hovedinngangen fra skolegården. Denne dobbelkjøringen ble etterhvert vanskelig, og skolen fikk låne to rom på bilndeskolen og tre rom i menighetshuset


I 1951 var skolen blant de første som fik en skolebiblioteksordning. Skolen hadde etter utvidelsen fått et rom i andre etasje i hjørnet mellom de to nye fløyene på 130 kvm hvor det  var for lavt under taket til å kunne brukes til undervisning. Det ble derfor innredet til et utlånsbibliotek og leserom for elevene i samarbeid med [[Deichmanske bibliotek]].
De tyske soldatene forlot skolen 6. juni 1941, men kom tilbake 16. januar 1942 og overtok fra da av hele skolen resten av krigen. Etter å ha prøvd ulike løsninger ble undervisningen deretter gjennomført med skolegang hver annen dag, i menighetshuset, og privat hjemme hos lærer Erik Gaupås og hos overlærer Johannes Øvstedal som bodde i den gamle skolestua, i et rom som hadde vært undervisningsrom fram til 1910. Under [[Lærerstriden]] ble tre av skolens fem mannligere lærere deportert, herunder Erik Gaupås. Undervisningen av 400 elever ble gjennomført i fem rom, hvorav fire av disse hadde bare halvparten av den gulvflate et klasserom krevde, og flere klasser var på 30-40 elever. Skolen mistet de to rommene hos Gaupås og Øvstedal julaften 1942 , da overlæreren ble kastet ut av huset og måtte flytte inn på det nevnte romet hos Gaupås. Etter hvert fikk de andre proviosoriske løsninger på [[Øvre Smestadvei |Øvre Smestadvei]] 1 og i [[Holmenkollveien]]. Fra skoleåret 1943/41944 ble syv klasser overført til [[Fossum skole (Bærum, gammel)|Fossum skole]] i [[Bærum kommune|Bærum]].
 
== Ny utvidelse i 1948 ==
Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og om to år ville det stige til 228 klasser. Det ble derfor igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Georg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren [[funksjonalisme]].
 
=== Skolebibliotek ===
I 1951 var skolen blant de første som fikk en skolebiblioteksordning. Skolen hadde etter utvidelsen fått et rom i andre etasje i hjørnet mellom de to nye fløyene på 130 kvm hvor det  var for lavt under taket til å kunne brukes til undervisning. Det ble derfor innredet til et utlånsbibliotek og leserom for elevene i samarbeid med [[Deichmanske bibliotek]].


Elevetallet fortsatte å stige, og nådde et toppunkt i 1957 med 1404 elever, og skoletiden ble utvidet da mange måtte begynne skoledagen kl 07:45, mens andre klasser ikke fikk avsluttet før kl 15:50. Alle rom ble benyttet hele tiden, også spesialrom til ordinær undervisning. Men situasjonen ble avhjulpet da [[Voksen skole]] åpnet i 1958 og i 1960 hadde Huseby skole 1146 elever. Ved skolens 100-årsjubileum året etter hadde den 928 elever fordelt på 36 klasser, og ved 125-årsjubileet i 1986 var det 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser.
Elevetallet fortsatte å stige, og nådde et toppunkt i 1957 med 1404 elever, og skoletiden ble utvidet da mange måtte begynne skoledagen kl 07:45, mens andre klasser ikke fikk avsluttet før kl 15:50. Alle rom ble benyttet hele tiden, også spesialrom til ordinær undervisning. Men situasjonen ble avhjulpet da [[Voksen skole]] åpnet i 1958 og i 1960 hadde Huseby skole 1146 elever. Ved skolens 100-årsjubileum året etter hadde den 928 elever fordelt på 36 klasser, og ved 125-årsjubileet i 1986 var det 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser.
Skribenter
87 027

redigeringer