Husleieretten: Forskjell mellom sideversjoner

Husleieretten (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. sep. 2018 kl. 07:50

3 byte fjernet , 12. sep. 2018

ingen redigeringsforklaring

Sigurd Rødsten

1 263

redigeringer

@@ Linje 44: / Linje 44: @@
 Overskjønnsretten ble opphevet ved lov av 21.06.1956. Ankeinstans for husleierettens avgjørelser ble derved alene lagmannsretten. Den deling av ankesakene som ved husleieloven var etablert for overprøving av husleierettens avgjørelser, hadde vist seg å føre til vanskeligheter i praksis. Det hadde oppstått stadig tvil om en anke skulle gå til lagmannsretten eller overskjønnsretten. I overskjønnsretten i Oslo var fx i 1953/1954 mer enn hver fjerde sak blitt stilt i bero fordi den samtidig var bragt inn for lagmannsretten. I mange tilfelle hadde en  part måttet bringe saken inn for begge rettene med det resultat at det oppsto tvilsomme kompetansespørsmål mellom de to domstolene. Reglene om overpøving av husleierettens dommer førte til en lite rasjonell dobbeltbehandling for domstolene, forsinkelser og unødige omkostninger.
-    Kommunal- og arbeidsdepartementet hadde forsvart kommunenes adgang til å opprette egne husleieretter i første instans, bl.a. på grunnlag av saksmengden i de største kommuner og forliksfunksjonen, men mente at de samme omsyn ikke i samme grad kunne sies å gjelde for  ankeinstansen. For Justisdepartementet, som betraktet særskilte husleieretter som en anomali, var det de store restansene ved Eidsivating lagmannsrett på grunn av landssvikoppgjøret som tidligere hadde gjort det vanskelig å kunne fremme forslag om å oppheve Oslo overskjønnsrett. Situasjonen var imidlertid blitt avklart ved at arbeidsmengden ved Oslo husleierett hadde gått betydelig ned, og at det derfor etterhvert kunne påregnes en tilsvarende nedgang i ankesakene.
+Kommunal- og arbeidsdepartementet hadde forsvart kommunenes adgang til å opprette egne husleieretter i første instans, bl.a. på grunnlag av saksmengden i de største kommuner og forliksfunksjonen, men mente at de samme omsyn ikke i samme grad kunne sies å gjelde for  ankeinstansen. For Justisdepartementet, som betraktet særskilte husleieretter som en anomali, var det de store restansene ved Eidsivating lagmannsrett på grunn av landssvikoppgjøret som tidligere hadde gjort det vanskelig å kunne fremme forslag om å oppheve Oslo overskjønnsrett. Situasjonen var imidlertid blitt avklart ved at arbeidsmengden ved Oslo husleierett hadde gått betydelig ned, og at det derfor etterhvert kunne påregnes en tilsvarende nedgang i ankesakene.
 OSLO HUSLEIERETT