Husmannslovgivning: Forskjell mellom sideversjoner

m
fikser og trikser...
Ingen redigeringsforklaring
m (fikser og trikser...)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Denne artikkelen handler om [[husmannslovgivning]], og ble opprinnelig skrevet av Ragnhild Hutchison for nettsiden lokalhistorie.no.</onlyinclude>
Denne artikkelen handler om [[husmannslovgivning]], og ble opprinnelig skrevet av Ragnhild Hutchison for nettsiden lokalhistorie.no.


For en introduksjon til husmannsvesenet, se oppføringen [[Leksikon:Husmann|husmann]] i norsk historisk leksikon. Se også artikkelen [[husmann]] her i lokalhistoriewiki for en mer utfyllende innføring.
For en introduksjon til husmannsvesenet, se oppføringen [[Leksikon:Husmann|husmann]] i norsk historisk leksikon. Se også artikkelen [[husmann]] her i lokalhistoriewiki for en mer utfyllende innføring.


==Husmannslovgivningen frem til 1814==
==<onlyinclude>[[Husmannslovgivning]]en frem til 1814:</onlyinclude>==
===Før 1750===
===Før 1750===
<onlyinclude>Husmannsvesenet var lite regulert før midten av 1700- tallet. Til da var det kapitel 5 om kontraktsinngåelser i Christian den Vs Norske lov man tok som utgangspunkt i forbindelse med tvister om husmannsavtaler. Denne krevde ingen skriftlig kontrakt. Det er flere mulige årsaker til at husmannsvesenet var så svakt regulert. En forklaring var at husmennene utgjorde en så liten del av befolkningen før 1700- tallet at det ikke ble ansett som nødvendig å ha egen lovgivning for dem.</onlyinclude> En annen årsak var, i følge Prestesæter, at staten unngikk å regulere husmannsvesenet fordi den heller så at det ble ryddet eller skilt ut nye gårder. Dette ville gi nye matrikulerte bruk, og dermed øke statens skatteinntekter. Husmannsplasser ville ikke øke statens skatteinntekter på den måten fordi de var en del av den matrikulerte gården.
<onlyinclude>Husmannsvesenet var lite regulert før midten av 1700- tallet. Til da var det kapitel 5 om kontraktsinngåelser i Christian den Vs Norske lov man tok som utgangspunkt i forbindelse med tvister om husmannsavtaler. Denne krevde ingen skriftlig kontrakt. Det er flere mulige årsaker til at husmannsvesenet var så svakt regulert. En forklaring var at husmennene utgjorde en så liten del av befolkningen før 1700- tallet at det ikke ble ansett som nødvendig å ha egen lovgivning for dem.</onlyinclude> En annen årsak var, i følge Prestesæter, at staten unngikk å regulere husmannsvesenet fordi den heller så at det ble ryddet eller skilt ut nye gårder. Dette ville gi nye matrikulerte bruk, og dermed øke statens skatteinntekter. Husmannsplasser ville ikke øke statens skatteinntekter på den måten fordi de var en del av den matrikulerte gården.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer