Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Bilete
(Utbygging) |
(Bilete) |
||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
=== Bygselshusmann og arbeidshusmann === | === Bygselshusmann og arbeidshusmann === | ||
{{thumb|Lathus under Bogstad OB.Z01730.jpg|Plassen Lathus under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] i daværende [[Aker herred]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | |||
Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet, og var også vanlig for verks- og brukshusmenn. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. | Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet, og var også vanlig for verks- og brukshusmenn. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. | ||
| Linje 99: | Linje 100: | ||
===Innmarkshusmenn og utmarkshusmenn === | ===Innmarkshusmenn og utmarkshusmenn === | ||
I [[Husmannslovgivning#Forordningen_av_29. april 1752|forordningen om husmannsvesenet fra 1752]] ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid: utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn, som selv hadde ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. | I [[Husmannslovgivning#Forordningen_av_29. april 1752|forordningen om husmannsvesenet fra 1752]] ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid: utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn, som selv hadde ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. | ||
| Linje 105: | Linje 106: | ||
=== Allmennings- og sameiehusmenn === | === Allmennings- og sameiehusmenn === | ||
{{thumb høyre|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.|Hans P. Hosar.}} | |||
Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie|sameier]] og [[allmenning|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde. | Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie|sameier]] og [[allmenning|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde. | ||