Husmannsvesenet i Bærum: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg|Plassen [[Lathus under Fossum|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]]. Navnet Lathus kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris.|[[Fritz Holland]]|1936}}

{{thumb|Dælihus, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0171.jpg|[[Dælihuset]] var en husmannsplass under [[Dæli (gård i Østre Bærum)|Dæli]]. Plassen hadde kvern i [[Østernbekken]], i 1686 registrert som «en ringe kvern under tak med [[Østern (gård i Bærum)|Østern]], 12 skilling skatt». En av kvernsteinene lå som dørhelle på Dælihuset. I 1939 ble plassen oppført med 34 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe|[[Riksantikvaren]]|1918}}

'''[[Husmannsvesenet i Bærum|Husmannsvesenet]]''' var utbredt i [[Bærum kommune|Bærum]] og var på sitt høyeste i [[1851]] med 231 registerte [[Husmannsvesen|husmenn og håndverkere]], med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|uten jord]], de siste hovedsakelig håndverkere. </onlyinclude>

== Plassene ==

{{Utdypende artikkel|Artikler om husmannsplasser i Bærum}}

Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks [[dekar]] med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under [[Bærums Verk]] hadde større areal og tilgang på mer skog.</onlyinclude>  

== Avvikling ==

Samtidige ble det utover mot slutten av 1800-tallet lettere å få annet arbeid i Bærum, særlig som følge av indutrialiseringen, ved vei- og jernbaneutbygging og de bedrede kommmunikasjonsforholdene gjorde at en fikk et større område hvor en kunne søke arbeid. Dette førte til at mange husmenn fikk anledning til å kjøpe plassene sine. Til sammmen førte dette til at de tradisjonelle husmannsvesenet raskt ble redusert, i 1890 var det rundt 50 igjen, og opphørte hovedsakelig i Bærum i 1928, mens et andre steder i landet eksisterte videre utover for 1900-tallet. Noen få [[leilendinger]] tilknyttet [[Løvenskiold]] fortsatte ut mot 1950-tallet.

Det er i Bærum mange bevarte husmannsstuer, som for eksempel Hansebakken i [[Vestmarka (Bærum)|Vestmarka]], Strømstad og Lathus på [[Fossum (Bærum)|Fossum]] og [[Myra (Østre Bærum)|Myra]] på [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]] ([[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaksvei]] 75).

*Nilsen, Karl: ''Askermotiver. 3 : Husmannsplasser''. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090504004}}

*{{Bærum historie}}, side 28-29

[[Kategori:Bærum kommune]]

{{F2}}