Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Mens det i [[høymiddelalderen]] fram til [[Svartedauen]] hadde vært mangel på jord, førte reduksjonen av befolkningen som følge av pestbølgene til en rekke [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum ble liggende folketoom. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | Mens det i [[høymiddelalderen]] fram til [[Svartedauen]] hadde vært mangel på jord, førte reduksjonen av befolkningen som følge av pestbølgene til en rekke [[Ødegård|ødegårder]] og deler av Bærum ble liggende folketoom. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | ||
Det er beregnet at det bodde rundt 1200 mennesker i Bærum før Svartedauen og at det tok rundt 300 år før folketallet kom opp på dette nivået igjen. Rundt 1660 var det 107 gårdsbruk i Bærum. | Det er beregnet at det bodde rundt 1200 mennesker i Bærum før Svartedauen og at det tok rundt 300 år før folketallet kom opp på dette nivået igjen. De aller fleste av disse lenvde av landbruk. Rundt 1660 var det 107 gårdsbruk i Bærum. | ||
Mellom [[1671]] og [[1770]] ble adgangen til å dele gårder i flere bruk begrenset, og [[husmannsvesen]]et vokste fram. Skattemanntallet for 1771 viser 122 navngitte husmenn i Bærum. Et økende behov for ulike håndverkstjenster gjorde at gruppen husmenn uten jord økte i de kommende årene. | Mellom [[1671]] og [[1770]] ble adgangen til å dele gårder i flere bruk begrenset, og [[husmannsvesen]]et vokste fram. På denne måten fikk jordeierne dyrket opp mer jord, og sikret stabil arbeidskraft til hovedgårdene. Skattemanntallet for 1771 viser 122 navngitte husmenn i Bærum. Et økende behov for ulike håndverkstjenster gjorde at gruppen husmenn uten jord økte i de kommende årene. | ||
=== Ordning === | === Ordning === | ||