Skribenter
87 027
redigeringer
→Plassene
| Linje 15: | Linje 15: | ||
=== Plassene === | === Plassene === | ||
Husmannsplassene var ofte i marginale områder ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks [[dekar]] med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under [[Bærums Verk]] hadde større areal og tilgang på mer skog. | Husmannsplassene var ofte i marginale områder ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks [[dekar]] med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under [[Bærums Verk]] hadde større areal og tilgang på mer skog. | ||
Bygningene på plassene ble som regel oppført, vedlikeholdt og eid av jerdeieren på gården. | |||
På plassene hadde gjerne husmannen en ku og par-tre sauer. Husmannen var som regel avhengig av å kunne benytte gårdens havnehage og utmark for beite, og kunne ikke slippe ut egne dyr på beite før gården hadde sluppet ut sine. På husmannsplassene ble det gjerne dyrket korn og poteter, og husmennene tok sikte på å være hovedsakelig selvforsynte, noe som ga stor trygghet. Pliktarbeidet på gården gjorde imidlertid at mye av arbeidet på plassen falt på ektefellen og barn, men også disse kunne bli pålagt pliktarbeid på gården. | På plassene hadde gjerne husmannen en ku og par-tre sauer. Husmannen var som regel avhengig av å kunne benytte gårdens havnehage og utmark for beite, og kunne ikke slippe ut egne dyr på beite før gården hadde sluppet ut sine. På husmannsplassene ble det gjerne dyrket korn og poteter, og husmennene tok sikte på å være hovedsakelig selvforsynte, noe som ga stor trygghet. Pliktarbeidet på gården gjorde imidlertid at mye av arbeidet på plassen falt på ektefellen og barn, men også disse kunne bli pålagt pliktarbeid på gården. | ||
For å klare underholdet av familien var også husmannen avhengig av å også kunne ha noe lønnet arbeid i tillegg. Dette kunne være annet betalt arbeid på gården eller andre nærliggende gårder, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|arbeid på kalkovnene]], hugst til trekullmilene eller [[Fløting|tømmerfløting]]. | For å klare underholdet av familien var også husmannen avhengig av å også kunne ha noe lønnet arbeid i tillegg. Dette kunne være annet betalt arbeid på gården eller andre nærliggende gårder, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|arbeid på kalkovnene]], hugst til trekullmilene eller [[Fløting|tømmerfløting]]. | ||
Husmannsplassene kunne være trangbodde, med store familier, som også kunne inkludere brukerenes foreldre og andre slektninger, pleiebarn og [[Leksikon:Fattigkommisjon|folk på legd som ble betalt av fattigkassen]], som også kunne være til hjelp på plassen. Noen kunne også leie ut til [[innerst]]er og deres familier, men dette kunne bare skje etter å ha fått eierens tillatelse. | |||
De store gårdene i Bærum kunne ha mange husmannsplasser, for eksempel hadde [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] 16 husmannsplasser. Langs [[Tanumveien (Bærum)|Tanumveien]] ligger en rekke av [[Tanum (gård i Bærum)|Tanumgårdenes]] husmannsplasser, som Åsheim, Syltløkka, Hellerud, Fjellheim og Lagerud. På plassen Jonasberget, tidligere kalt Holstkleven, ble [[Tanum skole]] bygget i 1899. | De store gårdene i Bærum kunne ha mange husmannsplasser, for eksempel hadde [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] 16 husmannsplasser. Langs [[Tanumveien (Bærum)|Tanumveien]] ligger en rekke av [[Tanum (gård i Bærum)|Tanumgårdenes]] husmannsplasser, som Åsheim, Syltløkka, Hellerud, Fjellheim og Lagerud. På plassen Jonasberget, tidligere kalt Holstkleven, ble [[Tanum skole]] bygget i 1899. | ||