Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Hval (Asker gnr 44)|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var vał med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker. | '''[[Hval (Asker gnr 44)|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker. | ||
Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden. | Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden. | ||