Skribenter
87 027
redigeringer
Hverdagsliv under andre verdenskrig (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 10:59
, 9. des. 2021→Rekvirerte skoler
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Det okkuperte Norge var en politistat. Tyske soldater, [[Gestapo]], [[Statspolitiet]], [[Hirden]] og andre opprettet kontrollposter overalt. Spesielt ille var det etter en sabotasjeaksjon, men man kunne når som helst bli stoppet, og hadde man ikke papirene i orden kunne det ble svært ubehagelige forhør uansett hvor uskyldig man var. | Det okkuperte Norge var en politistat. Tyske soldater, [[Gestapo]], [[Statspolitiet]], [[Hirden]] og andre opprettet kontrollposter overalt. Spesielt ille var det etter en sabotasjeaksjon, men man kunne når som helst bli stoppet, og hadde man ikke papirene i orden kunne det ble svært ubehagelige forhør uansett hvor uskyldig man var. | ||
I [[grensesone]]ne måtte man ha [[grensepass]] i tillegg til vanlige papirer. Å bli påtruffet uten | I [[grensesone]]ne, som også omfattet deler av områder langs kysten på vestsiden av [[Oslofjorden]], måtte man ha [[grensepass]] etter grenseboerbevis i tillegg til vanlige papirer. Bestemmelsene ble fra januar 1952 håndhevet at et eget [[Grensepolitiet|grensepoliti]]. Å bli påtruffet uten gyldige dokumenter i ei grensesone kunne bli svært alvorlig, i beste fall høye bøter. | ||
== Rekvirerte skoler == | == Rekvirerte skoler == | ||
{{thumb|Berle skole tyske soldater.jpg|Tyske soldater utenfor kasernen i den rekvirerte [[Berles skole]] i [[Oslo]].|[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]|august 1940}} | |||
Mange skoler stengte umiddelbart etter [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet]], men åpnet ofte igjen etter noen dager, avhengig av om skolen lå i områder hvor det fortsatt var krigshandlinger og utsatt for bombing. I forvirringen etter et tyske angrepet møtte det i begynnelsen relativt få elever, men dette tok seg opp ettersom krigshandlingene kom på avstand. Allerede de første dagene ble noen skoler rekvirert til innkvartering for tyske soldater og selv om det etter hvert ble etablert en rekke leirer for innkvartering av tyske styrker, ble også flere skolebygninger rekvirert og tatt ibruk som kaserner. | Mange skoler stengte umiddelbart etter [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet]], men åpnet ofte igjen etter noen dager, avhengig av om skolen lå i områder hvor det fortsatt var krigshandlinger og utsatt for bombing. I forvirringen etter et tyske angrepet møtte det i begynnelsen relativt få elever, men dette tok seg opp ettersom krigshandlingene kom på avstand. Allerede de første dagene ble noen skoler rekvirert til innkvartering for tyske soldater og selv om det etter hvert ble etablert en rekke leirer for innkvartering av tyske styrker, ble også flere skolebygninger rekvirert og tatt ibruk som kaserner. | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
== Holdninger overfor de tyske okkupantene == | == Holdninger overfor de tyske okkupantene == | ||
Samlet var over 200 000 nordmenn var engasjert i såkalt tyskerarbeid under krigen, de fleste av disse arbeidet for [[Wehrmacht]], ofte gjennom [[Organisation Todt]]. | |||
Hans Klaussen Korff, rikskommissariatets finansforvaltning rapporterte at «Den norske samarbeidsviljen (...) gjorde det mulig for okkupasjonsmakten å holde økonomien i gang helt fram til krigens siste dager.» | |||
Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom imidlertid til at omkring 10 prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, 10 prosent var pro-tyske, mens de resterende 80 prosentene var mer eller mindre likeglade. [[LO]]-formann [[Konrad Nordahl]] hevder i sin bok ''Med LO for frihet'' (1969) at disse anslag var noenlunde representative også for forholdene i Norge under okkupasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2015/02/02/kultur/meninger/kronikk/debatt/kampen_om_tungvannet/37494381/ Dagbladet - Norges krigspsykose (2. februar 2015)]</ref> | Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom imidlertid til at omkring 10 prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, 10 prosent var pro-tyske, mens de resterende 80 prosentene var mer eller mindre likeglade. [[LO]]-formann [[Konrad Nordahl]] hevder i sin bok ''Med LO for frihet'' (1969) at disse anslag var noenlunde representative også for forholdene i Norge under okkupasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2015/02/02/kultur/meninger/kronikk/debatt/kampen_om_tungvannet/37494381/ Dagbladet - Norges krigspsykose (2. februar 2015)]</ref> | ||
| Linje 59: | Linje 64: | ||
<references/> | <references/> | ||
== | ==Kilder og litteratur == | ||
{{ | |||
* Hjeltnes, Guri: ''Norge i krig. B.5. Hverdagsliv''. Utg. Aschehoug. 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080704007}}. | |||
[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig| ]] | [[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig| ]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
{{f1}} | {{f1}}{{bm}} | ||