Hverdagsliv under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 40: Linje 40:
Det okkuperte Norge var en politistat. Tyske soldater, [[Gestapo]], [[Statspolitiet]], [[Hirden]] og andre opprettet kontrollposter overalt. Spesielt ille var det etter en sabotasjeaksjon, men man kunne når som helst bli stoppet, og hadde man ikke papirene i orden kunne det ble svært ubehagelige forhør uansett hvor uskyldig man var.  
Det okkuperte Norge var en politistat. Tyske soldater, [[Gestapo]], [[Statspolitiet]], [[Hirden]] og andre opprettet kontrollposter overalt. Spesielt ille var det etter en sabotasjeaksjon, men man kunne når som helst bli stoppet, og hadde man ikke papirene i orden kunne det ble svært ubehagelige forhør uansett hvor uskyldig man var.  


I [[grensesone]]ne måtte man ha [[grensepass]] i tillegg til vanlige papirer. Å bli påtruffet uten dette i ei grensesone kunne bli svært alvorlig.  
I [[grensesone]]ne, som også omfattet deler av områder langs kysten på vestsiden av [[Oslofjorden]], måtte man ha [[grensepass]] etter grenseboerbevis i tillegg til vanlige papirer. Bestemmelsene ble fra januar 1952 håndhevet at et eget [[Grensepolitiet|grensepoliti]]. Å bli påtruffet uten gyldige dokumenter i ei grensesone kunne bli svært alvorlig, i beste fall høye bøter.
 
== Rekvirerte skoler ==
{{thumb|Berle skole tyske soldater.jpg|Tyske soldater utenfor kasernen i den rekvirerte [[Berles skole]] i [[Oslo]].|[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]|august 1940}}
Mange skoler stengte umiddelbart etter [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet]], men åpnet ofte igjen etter noen dager, avhengig av om skolen lå i områder hvor det fortsatt var krigshandlinger og utsatt for bombing. I forvirringen etter et tyske angrepet møtte det i begynnelsen relativt få elever, men dette tok seg opp ettersom krigshandlingene kom på avstand. Allerede de første dagene ble noen skoler rekvirert til innkvartering for tyske soldater og selv om det etter hvert ble etablert en rekke leirer for innkvartering av tyske styrker, ble også flere skolebygninger rekvirert og tatt ibruk som kaserner.
 
Dette skapte store utfordringer for skolene for å holde undervisningen i gang, og alle mulige tilgjengelige lokaler ble tatt i bruk, også private hjem og improviserte løsninger. Allikevel var undervisningssituasjonen svært krevende, både for elever og lærere, og undervisningen måtte ofte foregå på skift fra tidlig om morgenen til sent på kveld i overfylte rom med dårlige luftemuligheter og også vanskelige fyringsmuligheter om vinteren. I tillegg ble situasjonen ytterligere vanskeligere en del lærere ble deportert til Finnmark under [[Lærerstriden]] våren 1942.
 
== Holdninger overfor de tyske okkupantene ==
Samlet var over 200 000 nordmenn var engasjert i såkalt tyskerarbeid under krigen, de fleste av disse arbeidet for [[Wehrmacht]], ofte gjennom [[Organisation Todt]].
 
Hans Klaussen Korff, rikskommissariatets finansforvaltning rapporterte at «Den norske samarbeidsviljen (...) gjorde det mulig for okkupasjonsmakten å holde økonomien i gang helt fram til krigens siste dager.»
 
Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom imidlertid til at omkring 10 prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, 10 prosent var pro-tyske, mens de resterende 80 prosentene var mer eller mindre likeglade. [[LO]]-formann [[Konrad Nordahl]] hevder i sin bok ''Med LO for frihet'' (1969) at disse anslag var noenlunde representative også for forholdene i Norge under okkupasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2015/02/02/kultur/meninger/kronikk/debatt/kampen_om_tungvannet/37494381/ Dagbladet - Norges krigspsykose (2. februar 2015)]</ref>


==Hverdagsmotstand==
==Hverdagsmotstand==


Hverdagsmotstanden, små trasshandlinger med lav risiko som styrket moralen og irriterte okkupasjonsmakten, ble gjennom krigen stadig mer utbredt. Noe av det mest kjente er symboler man bar på seg, som binders i jakkeslaget som symbol på samhold, eller nisselua som viser til rødfargen i det norske flagget og til gamle, norske tradisjoner. Fra okkupasjonsmaktens side så man så alvorlig på dette at man forbød nisseluer; [[Josef Terboven]] var svært irritert over bruken av slike.  
Hverdagsmotstanden, små trasshandlinger med lav risiko som styrket moralen og irriterte okkupasjonsmakten, ble gjennom krigen stadig mer utbredt. Noe av det mest kjente er symboler man bar på seg, som [[binders i jakkeslaget]] som symbol på samhold, eller [[Nisselue|nisselua]] som viser til rødfargen i det norske flagget og til gamle, norske tradisjoner. Fra okkupasjonsmaktens side så man så alvorlig på dette at man forbød nisseluer; [[Josef Terboven]] var svært irritert over bruken av slike.  


Det å lese [[illegale aviser]] var også en del av hverdagslivet. Mens bare en liten del av befolkningen var direkte involvert i å lage eller spre avisene, var det mange som tok risikoen ved å lese dem og levere dem videre. Folk lagde uthulede vedkubber eller sydde inn skjulte lommer i klærne for å kunne gjemme avisene, og delte dem med hverandre. Antall lesere var i de fleste tilfeller langt høyere enn opplaget.  
Det å lese [[illegale aviser]] var også en del av hverdagslivet. Mens bare en liten del av befolkningen var direkte involvert i å lage eller spre avisene, var det mange som tok risikoen ved å lese dem og levere dem videre. Folk lagde uthulede vedkubber eller sydde inn skjulte lommer i klærne for å kunne gjemme avisene, og delte dem med hverandre. Antall lesere var i de fleste tilfeller langt høyere enn opplaget.  
== Referanser ==
<references/>
==Kilder og litteratur ==
* Hjeltnes, Guri: ''Norge i krig. B.5. Hverdagsliv''. Utg. Aschehoug. 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080704007}}.


[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig|  ]]
[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig|  ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
{{f1}}
{{f1}}{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer