Hyrdebrev: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev. | Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev. | ||
Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 :000 eksemplarer, og til | Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 :000 eksemplarer, og til tross for forbud mot å lese det opp ble det opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 10:18
Et hyrdebrev er et rundskriv fra en biskop til prestene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med fastetida og adventstida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både Den norske kirke og Den katolske kirke ut hyrdebrev.
Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot Hirdens oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på kirkestriden. Hyrdebrevet ble trykt i 50 :000 eksemplarer, og til tross for forbud mot å lese det opp ble det opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.
Litteratur
- Hyrdebrev i Store norske leksikon.