Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
,
(noe mer, og noe endring) |
m (,) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev. | Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev. | ||
Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941. | Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar, kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||