291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(37 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
| annetnavn = Torvkasernen | | annetnavn = Torvkasernen | ||
| byggeår = [[1783]]-1787 | | byggeår = [[1783]]-1787 | ||
| eier1 = | | eier1 = Fredrikstad festning | ||
| arkitekt = Hans Christopher Gedde | | arkitekt = [[Hans Christopher Gedde]] | ||
| materiale = mur | | materiale = mur | ||
| endringer = | | endringer = | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
| diverse = | | diverse = | ||
|}} | |}} | ||
<onlyinclude>'''Infanterikasernen | <onlyinclude>{{thumb|align=none|fredrik og kaserna.jpg}}'''[[Infanterikasernen i Fredrikstad|Infanterikasernen]]''' eller '''Torvkasernen''' dekker hele [[sjette kvartal i Gamlebyen|sjette kvartal]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. Oppført som kaserne for garnisonen i [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] i årene [[1783]]-1787 etter tegninger av [[Hans Christopher Gedde]]. Byggmester var [[Christian Ludvig Clementz]]. Kasernen er oppført i tegl fra det militære [[teglverket på Nabbetorp]]. Bygningen i to etasjer og loft er oppført på en hvelvet kjeller. Opprinnelig hadde kasernen 28 hvelvede rom i kjelleren, 25 rom i første etasje og 23 rom i andre. Den er viktig stilhistorisk som en representant for den såkalte harsdorffske klassisisme (oppkalt etter C.F. Harsdorff (1735-1799) ved Akademiet i [[København]]).</onlyinclude> | ||
Noen bygningsmessige endringer har skjedd, blant annet en omfattende ominnredning på 1980-tallet. Kasernen beholdt sin | Noen bygningsmessige endringer har skjedd, blant annet en omfattende ominnredning på 1980-tallet. Kasernen beholdt sin opprinnelige funksjon helt frem til 2002 da Fredrikstad ble nedlagt som garnison. Idag huser bygningen kontorer og småbedrifter samt Fredrikstad internasjonale skole. | ||
Det heter seg at bygningen skal være oppført etter et såkalt «kalendarisk system», dvs. at bygningsdeler som f.eks. piper, dører, vinduer skal representere eksempelvis årstider, måneder i året eller timer i døgnet. Dette er lite trolig. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer opp gjennom årene, har det påståtte systemet aldri stemt over ens med bygningen, selv ikke da den stod ferdig i 1787. | |||
Det heter seg at bygningen skal være oppført etter et såkalt | |||
== Kaserner i Festningsbyen== | == Kaserner i Festningsbyen== | ||
Tradisjonelt hadde garnisonen i Fredrikstad helt siden det militære nærvær i byen begynte midt på 1600-tallet blitt innkvartert i borgernes hjem. Dette førte til store konflikter mellom de militære og den sivile bybefolkningen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad | Tradisjonelt hadde garnisonen i Fredrikstad helt siden det militære nærvær i byen begynte midt på 1600-tallet blitt innkvartert i borgernes hjem. Dette førte til store konflikter mellom de militære og den sivile bybefolkningen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]] ble det oppført noen provisoriske barakker langs vollen. I 1698 stod en bindingsverksbarakke klar ved [[Søndre kurtine i Fredrikstad|søndre kurtine]] - da hadde man brukt åtte år på å ferdigstille den. Det er usikkert når denne ble revet, men trolig i forbindelse med oppføringen av [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] i 1773-75. | ||
[[De grundmurede infanteribaraquer]] ble oppført i 1700 som en en-etasjes murbygning ved [[Færgeporten]], mellom [[Toldbodgaten]] og [[Kirkegaten | [[De grundmurede infanteribaraquer]] ble oppført i 1700 som en en-etasjes murbygning ved [[Færgeporten]], mellom [[Toldbodgaten (Fredrikstad)|Toldbodgaten]] og [[Kirkegaten (Fredrikstad)|Kirkegaten]], der hvor [[Kommisjonsgården]] ligger i dag. Den ble ødelagt av brann for første gang i 1712; da ble den gjennoppført i samme form. Etter brannen i 1764 ble den derimot erstattet av et nytt to-etasjes kasernebygg på samme tomt. Da det brant ned til grunnen i 1830, ble det ikke gjenoppført, og sten herfra ble bragt til [[Akershus festning]] som masse til Arméens depot, som da var under oppføring. I forbindelse med de store utvidelsesplanene for [[Fredrikstad festning]] midt på 1700-tallet var spørsmålet om permanente kaserner for garnisonen svært viktig. Militæretaten sikret seg derfor tomten ved torvet etter [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]], slik at en ny kaserne kunne oppføres her. Den stod altså ferdig i 1787 og står fremdeles som en av festningsbyens flotteste og mest dominerende bygninger. | ||
== | ==Galleri== | ||
<gallery> | |||
Fil:Fredrikstad, Gamlebyen - skilt på kasernen.JPG|Skilt med forklaring av det kalendariske system, ved Kirkegaten. | |||
Fil:kaserne bakgård.jpg|Infanterikasernen sett mot bakgården. | |||
Fil:Fredrikstad, Infanterikasernen i Gamlebyen - No-nb digibok 2008040904010 0027 1.jpg|Kasernen sett fra det nordvestre hjørnet av torvet før 1914. | |||
Fil:Fredrikstad, Torvet i Gamlebyen - no-nb digifoto 20140606 00001 bldsa PK13010.jpg|Sett fra Torvgaten i 1920. | |||
Fil:Fredrikstad, torvet og Kirkegaten - no-nb digifoto 20140425 00010 bldsa PK13009.jpg|Sett fra det nordvestre hjørnet av torvet i 1920-25. | |||
Fil:Fredrikstad, Infanterikasernen i Gamlebyen - no-nb digifoto 20151009 00282 bldsa PK06483.jpg|Sett fra det nordvestre hjørnet av torvet i 1920-30. | |||
Fil:Fredrikstad, Infanterikasernen i Gamlebyen - no-nb digifoto 20140523 00086 bldsa PK13188.jpg|Postkort av Infanterikasernen, omkr. 1930–1935. | |||
Fil:Fredrikstad, Kirkegaten i Gamlebyen - no-nb digifoto 20150911 00086 bldsa PK06253.jpg|Til h. kasernen med skilderhus før 1917. | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | |||
* [http://www.verneplaner.no/?f=fredrikstad&k=9.3&id=97123&a=6 ''Verneplan for Fredrikstad festning'' 2006] | |||
* {{Widerberg 1934}}. | |||
{{Militære bygninger i Gamlebyen i Fredrikstad}} | |||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]] | |||
[[kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Sjette kvartal i Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:Raadhusgaten (Fredrikstad)]] | |||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | [[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.20274|N|10.95337|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
{{ |
redigeringer