Inga Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Inga Bjørnson.jpg|Inga Bjørnson.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]|rundt 1935}}
{{thumb|Inga Bjørnson.jpg|Inga Bjørnson.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]|rundt 1935}}
'''[[Inga Bjørnson]]''' (født 4. mars 1871 i Christiania, død 8. mars 1952 i Oslo) startet med barnetaeater i Norge og drev et utstrakt sosial arbeid for barn, eldre og fattige i Oslo.
'''[[Inga Bjørnson]]''' (født 4. mars 1871 i [[Oslo|Christiania]], død 8. mars 1952 i Oslo) startet med barnetaeater i Norge og drev et utstrakt sosial arbeid for barn, eldre og fattige i Oslo.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 6: Linje 6:
Hun var datter av byfogd og senere ekspedisjonssjef [[Peter Elias Bjørnson (1838–1906)|Peter Elias Bjørnson]] (1838–1906) og Laura Marie Mathilde Riiser Larsen (1851–1906), og var søster til [[Aagot Bjørnson (1872–1968)|Aagot Bjørnson]] (1872–1968), brordatter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og kusine av [[Hjalmar Riiser-Larsen]] (1890–1965).
Hun var datter av byfogd og senere ekspedisjonssjef [[Peter Elias Bjørnson (1838–1906)|Peter Elias Bjørnson]] (1838–1906) og Laura Marie Mathilde Riiser Larsen (1851–1906), og var søster til [[Aagot Bjørnson (1872–1968)|Aagot Bjørnson]] (1872–1968), brordatter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og kusine av [[Hjalmar Riiser-Larsen]] (1890–1965).


Inga Bjørnson var først gift 21. juli 1892 med maleren [[Eyolf Soot]] (1859–1928), med ham fikk hun datteren [[Botten Soot|Ingeborg «Botten» Soot]] (1895–1958), senere danser, sanger og skuespiller og sønnen Per Bjørnson Soot (f. 1895), dette ekteskapet ble oppløst i 1900. 15. oktober samme år ble hun gift med skuespiller [[Harald Stormoen (1872-1937)|Harald Stormoen]] (1872–1937) og de fikk datteren [[Guri Stormoen|Gudrun «Guri»]] (1901–1974) som også ble skuespiller.
Inga Bjørnson var først gift 21. juli 1892 med maleren [[Eyolf Soot]] (1859–1928), med ham fikk hun datteren [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] (1895–1958), senere danser, sanger og skuespiller og sønnen Per Bjørnson Soot (f. 1895), dette ekteskapet ble oppløst i 1900. 15. oktober samme år ble hun gift med skuespiller [[Harald Stormoen (1872–1937)|Harald Stormoen]] (1872–1937) og de fikk datteren [[Guri Stormoen|Gudrun «Guri»]] (1901–1974) som også ble skuespiller.


== Virke ==
== Virke ==
=== Teater ===
Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for [[Hans Wiers-Jenssen]], men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun ekteskap og datteren Guri, født 1901.
Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for Hans Wiers-Jenssen, men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte eksteskap og datteren Guri, født 1901.


Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.
Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.


I 1920, parallelt med sitt sosiale arbeid, startet hun Inga Bjørnsons barneteater og dette var Skandinavias første teater hvor barn spilte for barn. Teateret ble meget vellykket og fikk et stort ensemble hvor mange senere kjente skuespillere fikk sin oppstart der, blant andre brødrene Iver, [[Henki Kolstad|Henki]] og [[Lasse Kolstad]], søsknene [[Randi Heide Steen|Randi]], [[Harald Heide Steen]] og [[Kari Diesen (1914–1987)|Kari Diesen]], datteren Guri Stormoen, [[Annelise Tangstad]], [[Lars Nordrum]] og Per Christensen.  
=== Sosialt arbeid ===
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)|Smalgangen]] [[Grønland (Oslo)|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.|[[Riksantikvaren]]|1907}}
Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)|Smalgangen]] [[Grønland (Oslo)|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.  


Teateret hadde også et eget barneorkester med kapellmestrene Kristian Hauger, [[Bjarne Amdahl]] og Gunnar Jensen. Dette ble meget populært og fikk engasjementer også for et voksent publikum. Blant musikerne var brødrene [[Rolf Bækkelund|Rolf]] og [[Kjell Bækkelund]] som Inga Bjørnson introduserte som «Vidunderbarna Rolf og Kjell».
Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».
{{thumb|Solstua Asker museum.png|Solstua på Asker museum i dag.|[[Asker Museum]]}}
Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], fra 1931 på eiendommen Solstua hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.


=== Sosialt arbeid ===
Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.|[[Riksantikvaren]]|1907}}
Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å blmi mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)|Smalgangen]] [[Grønland (Oslo)|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.  


Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk en engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fatteslige områder ut i naturen, i frisk luft, og en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikke mottoet «Ut i solen!».
=== Teater ===
I 1920, parallelt med sitt sosiale arbeid, startet hun Inga Bjørnsons barneteater og dette var Skandinavias første teater hvor barn spilte for barn. Teateret ble meget vellykket og fikk et stort ensemble hvor mange senere kjente skuespillere fikk sin oppstart der, blant andre brødrene Iver, [[Henki Kolstad|Henki]] og [[Lasse Kolstad]], søsknene [[Randi Heide Steen|Randi]], [[Harald Heide Steen]] og [[Kari Diesen (1914–1987)|Kari Diesen]], datteren Guri Stormoen, [[Annelise Tangstad]], [[Lars Nordrum]] og Per Christensen.  


Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til eiendommen Solstua på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]]. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt den til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.
Teateret hadde også et eget barneorkester med kapellmestrene Kristian Hauger, [[Bjarne Amdahl]] og Gunnar Jensen. Dette ble  meget populært og fikk engasjementer også for et voksent publikum. Blant musikerne var brødrene [[Rolf Bækkelund|Rolf]] og [[Kjell Bækkelund]] som Inga Bjørnson introduserte som «Vidunderbarna Rolf og Kjell».


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Skribenter
87 027

redigeringer