291 440
redigeringer
korr
({{Kvinner i lokalhistoria}}) |
(korr) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Ingebjørg hadde ingen formell plass i riksstyret. Som kongsmor hadde hun allikevel muligheter til å gjøre sin mening kjent, og i Norge sto hun ekstra sterkt fordi hun også hadde egen arverett til tronen. Det tradisjonelle synet har vært at hun raskt tok kontroll i riksstyrene i begge land, men nyere forskning har svekka det synet. Det som gjenstår er at hun i Magnus' nav forsøkte å kontrollere riksstyret for å videreføre hertug Eriks politikk, og at hun forsøkte å vinne [[Skåne]] sammen med en del adelsmenn. | Ingebjørg hadde ingen formell plass i riksstyret. Som kongsmor hadde hun allikevel muligheter til å gjøre sin mening kjent, og i Norge sto hun ekstra sterkt fordi hun også hadde egen arverett til tronen. Det tradisjonelle synet har vært at hun raskt tok kontroll i riksstyrene i begge land, men nyere forskning har svekka det synet. Det som gjenstår er at hun i Magnus' nav forsøkte å kontrollere riksstyret for å videreføre hertug Eriks politikk, og at hun forsøkte å vinne [[Skåne]] sammen med en del adelsmenn. | ||
I 1321 ble det inngått ekteskapsavtale mellom datteren Eufemia og Albrecht av Mecklenburg, for å besegle en allianse med Heinrich av Mecklenburg med brodd mot Danmark. Etter hvert ble den danske ridderen Knut Porse en av Ingebjørgs viktigste støtttespillere, og ledende adelsmenn i Norge og Sverige så at de var i ferd med å miste kontrollen over riksstyret. De | I 1321 ble det inngått ekteskapsavtale mellom datteren Eufemia og Albrecht av Mecklenburg, for å besegle en allianse med Heinrich av Mecklenburg med brodd mot Danmark. Etter hvert ble den danske ridderen Knut Porse en av Ingebjørgs viktigste støtttespillere, og ledende adelsmenn i Norge og Sverige så at de var i ferd med å miste kontrollen over riksstyret. De sørget for å få utnevnt en riksforstander som kunne sette Ingebjørg og Knut på sidelinja. Dette skjedde i 1322 i Sverige og 1323 i Norge. Det er i stor grad aktstykkene fra denne prosessen som har farga synet på Ingebjørg i tidligere historieskriving. I senere år har mange ment at Ingebjørgs misligheter slik de beskrives i brevene er overdrevet, ettersom brevene er partsinnlegg. Trolig hadde hun i langt større grad enn det som beskrives utøvd makt i samarbeid med enkelte adelsmenn, og så har disse senere nedtona sitt eget ansvar. | ||
I Sverige mista hun all makt i løpet av perioden 1323 til 1326, og måtte til og med gi fra seg lenet hun hadde fått i [[morgengave]] med Axvall slott i Västergötland. Som erstatning fikk hun en besittelse i Västmanland, som var uten strategisk og politisk betydning. Hun mista også kontrollen over Varberg slott og Hunehals slott. | I Sverige mista hun all makt i løpet av perioden 1323 til 1326, og måtte til og med gi fra seg lenet hun hadde fått i [[morgengave]] med Axvall slott i Västergötland. Som erstatning fikk hun en besittelse i Västmanland, som var uten strategisk og politisk betydning. Hun mista også kontrollen over Varberg slott og Hunehals slott. | ||