291 440
redigeringer
Ingeborg Boyine Flood (1901–1963) (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. jun. 2018 kl. 09:25
, 12. jun. 2018→Liv: korr
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Liv: korr) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I barndomshjemmet hadde hun et intellektuelt miljø rundt seg. Hun gikk på gymnas, men fortsatte ikke videre med studier. I 1929 debuterte hun som lyriker med samlinga ''Nattevakt'', og hun ga fram til 1945 ut fem diktsamlinger til. Krikere har som nevnt bedømt dem som ujevne, men alle har dikt som er varme og kjærlige. ''Hverdagens under'' fra 1932 og ''Godt å være to'' fra 1945 regnes som hennes beste samlinger. Begge har kjærlighet og ekteskap som sentralt tema. ''Godt å være to'' ser på dette fra en tid hvor hun hadde mista sin første mann og ennå ikke hadde gifta seg på nytt, men er ikke prega av sorg; diktene er klare og nøkterne. Det er også en del krigsdikt i den siste samlinga, hvor krigen er sett fra et kvinnelig synspunkt. | I barndomshjemmet hadde hun et intellektuelt miljø rundt seg. Hun gikk på gymnas, men fortsatte ikke videre med studier. I 1929 debuterte hun som lyriker med samlinga ''Nattevakt'', og hun ga fram til 1945 ut fem diktsamlinger til. Krikere har som nevnt bedømt dem som ujevne, men alle har dikt som er varme og kjærlige. ''Hverdagens under'' fra 1932 og ''Godt å være to'' fra 1945 regnes som hennes beste samlinger. Begge har kjærlighet og ekteskap som sentralt tema. ''Godt å være to'' ser på dette fra en tid hvor hun hadde mista sin første mann og ennå ikke hadde gifta seg på nytt, men er ikke prega av sorg; diktene er klare og nøkterne. Det er også en del krigsdikt i den siste samlinga, hvor krigen er sett fra et kvinnelig synspunkt. | ||
Hun skrev også en del kultur- og lokalhistorisk stoff. Blant disse verkene finner man flere samlinger med skisser, der det stort sett er eldre rettsdokumenter som var kildegrunnlaget hennes. Flood sto bak julieumsboka ''Lysaker vel 1901–1951'', og hun ga ut det lokalhistoriske skriftet ''Ullernåsen'' sammen med [[Sverre M. Halbo]]. Billedboka ''Sommer på landet'' fra 1943, der Ingeborg Flood skrev teksten, ble også til i denne perioden av | Hun skrev også en del kultur- og lokalhistorisk stoff. Blant disse verkene finner man flere samlinger med skisser, der det stort sett er eldre rettsdokumenter som var kildegrunnlaget hennes. Flood sto bak julieumsboka ''Lysaker vel 1901–1951'', og hun ga ut det lokalhistoriske skriftet ''Ullernåsen'' sammen med [[Sverre M. Halbo]]. Billedboka ''Sommer på landet'' fra 1943, der Ingeborg Flood skrev teksten, ble også til i denne perioden av hennes forfatterskap. Den har en klart optimistisk tone, selv om den ble utgitt på et tidspunkt der håpet var i ferd med å svinne for mange. | ||
Floods første slektshistoriske skrifter kom i 1930-åra, da hun skrev noen mindre slektsbøker. Hennes første verker av denne typen var artikler om [[Paulsen (slekt)|Paulsen]], [[Boberg (slekt)|Boberg]] og [[Skar/Skard (slekt)|Skar/Skard]]. ''Liten håndbok i ættegransking'' kom ut i 1943 ble en viktig grunnbok for slektshistorikere gjennom mange år. Samme år ga hun også ut stamtavla til slekta [[Gjedde (slekt)|Gjedde]], som var hennes første trykte genealogiske tekst. I 1947 kom en revidert og utvida utgave av [[Aagot Daae]]s ''Presteslekten Lund fra Stod'' og ei stamtavle for slekta [[Damm (slekt)|Damm]]. Hun kom så med stamtavle for slekta [[Robertson]] og ei bok om slekta [[Bugge]] i 1953. Deretter fulgte en sving innom lokalhistoria igjen, da hun skrev bind 1, av gårds- og slektshistoria for Rygge. I 1959 kom hennes bok om sin egen slekt, [[Flood]]. Hennes siste genealogiske verk ble ei bok om slekta [[Steenstrup]]. | Floods første slektshistoriske skrifter kom i 1930-åra, da hun skrev noen mindre slektsbøker. Hennes første verker av denne typen var artikler om [[Paulsen (slekt)|Paulsen]], [[Boberg (slekt)|Boberg]] og [[Skar/Skard (slekt)|Skar/Skard]]. ''Liten håndbok i ættegransking'' kom ut i 1943 ble en viktig grunnbok for slektshistorikere gjennom mange år. Samme år ga hun også ut stamtavla til slekta [[Gjedde (slekt)|Gjedde]], som var hennes første trykte genealogiske tekst. I 1947 kom en revidert og utvida utgave av [[Aagot Daae]]s ''Presteslekten Lund fra Stod'' og ei stamtavle for slekta [[Damm (slekt)|Damm]]. Hun kom så med stamtavle for slekta [[Robertson]] og ei bok om slekta [[Bugge]] i 1953. Deretter fulgte en sving innom lokalhistoria igjen, da hun skrev bind 1, av gårds- og slektshistoria for Rygge. I 1959 kom hennes bok om sin egen slekt, [[Flood]]. Hennes siste genealogiske verk ble ei bok om slekta [[Steenstrup]]. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I 1949 var Flood redaktør av første bind av ''[[Norsk Slektskalender]]''. Dette skulle bli et større verk, en videreføring av ''[[Norske Slægter]]'' av [[Haagen Krog Steffens]]. Tredje bind kom ut i 1979, og etter dette har det ikke kommet flere. Hun var også hovedredaktør for ''Norges Apotek og deres innehavere'', og forfatter av bind 3–6 av dette verket, utgitt 1953–1959. Hun var forøvrig niese av apoteker [[Jørgen Wright Flood (1857–1940)|Jørgen Wright Flood]], som skrev de første apotekhistoriske verkene i Norge. I ''[[Aschehougs konversasjonsleksikon]]'' bidro hun som genealogisk medarbeider. | I 1949 var Flood redaktør av første bind av ''[[Norsk Slektskalender]]''. Dette skulle bli et større verk, en videreføring av ''[[Norske Slægter]]'' av [[Haagen Krog Steffens]]. Tredje bind kom ut i 1979, og etter dette har det ikke kommet flere. Hun var også hovedredaktør for ''Norges Apotek og deres innehavere'', og forfatter av bind 3–6 av dette verket, utgitt 1953–1959. Hun var forøvrig niese av apoteker [[Jørgen Wright Flood (1857–1940)|Jørgen Wright Flood]], som skrev de første apotekhistoriske verkene i Norge. I ''[[Aschehougs konversasjonsleksikon]]'' bidro hun som genealogisk medarbeider. | ||
Hun var fra 1948 til 1951 styremedlem i [[Kunsterforeningen]], og i 1950 mottok hun foreningens hederstegn med ridderkorset av Purpurneseordenen. | Hun var fra 1948 til 1951 styremedlem i [[Kunsterforeningen]], og i 1950 mottok hun foreningens hederstegn med ridderkorset av Purpurneseordenen. | ||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||