Ingeborg Margrethe Gamkinn: Forskjell mellom sideversjoner

Ingeborg Margrethe Gamkinn (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 09:16

200 byte lagt til , 5. okt. 2022

ingen redigeringsforklaring

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Ingeborg Margrethe Gamkinn]]''' (født 28. august 1915 i [[Selbu kommune|Selbu]], død 10. februar 2016) var håndarbeidslærer, bosatt i [[Jevnaker]].
-Hun vokste opp på [[Jevnaker prestegard|prestegarden]] i Jevnaker. I ungdommen hadde hun blant annet som oppgave å hjelpe faren med kontorarbeidet, i tillegg til å være vertinne når han hadde besøk. På slutten av 1930-tallet var hun ferdig utdanna håndarbeidslærerinne, og en periode var hun ansatt hos kronprinsparet på [[Skaugum]] i [[Asker]].
+Hun var datter av sokneprest Peder Hansen Gamkinn og Margrete Trondsdatter. Faren var prest i Selbu da hun ble født, men tidlig på 1920-tallet fikk han soknekallet i Jevnaker på Hadeland. Familien flytta da inn på [[Jevnaker prestegard|prestegarden]] i bygda. I ungdommen hadde hun blant annet som oppgave å hjelpe faren med kontorarbeidet, i tillegg til å være vertinne når han hadde besøk. På slutten av 1930-tallet var hun ferdig utdanna håndarbeidslærerinne, og en periode var hun ansatt hos kronprinsparet på [[Skaugum]] i [[Asker]].
-Etter [[andre verdenskrig]] kom hun tilbake til hjembygda Jevnaker, der hun underviste i håndarbeid (forming) ved de ulike skolene i bygda, blant annet Randsfjord, Bratval, Greftegreff og Sogn. Uten bil var dette tungvint. I forbindelse med 100-årsdagen sin i 2015 fortalte Gamkinn at «noen ganger gikk det an å få ha med sykkelen på bussen, slik at det klarte seg med å sykle en vei når en var på skolene øst i bygda, men ellers var det sykkel, spark og bein som dugde».
+Etter [[andre verdenskrig]] kom Gamkinn tilbake til hjembygda Jevnaker, der hun underviste i håndarbeid (forming) ved de ulike skolene i bygda, blant annet Randsfjord, Bratval, Greftegreff og Sogn. Uten bil var dette tungvint. I forbindelse med 100-årsdagen sin i 2015 fortalte Gamkinn at «noen ganger gikk det an å få ha med sykkelen på bussen, slik at det klarte seg med å sykle en vei når en var på skolene øst i bygda, men ellers var det sykkel, spark og bein som dugde».
 Hverdagen ble enklere da sentralskolen i Jevnaker kom; dette skjedde i 1960. Gamkinn bodde for øvrig i nærheten av meieriet i bygda, og der holdt hun hus til hun på sine eldre dager fikk plass på omsorgssenteret Nesbakken. Da hun fylte 100, laga tidligere håndarbeidselever ei utstilling i banken i Jevnaker.