Ingeborg Refling Hagen: Forskjell mellom sideversjoner

==Ætt og arv==

Hans Petter Hagen kom til å si opp stillingen som møller da det kom inn elementer som brøt ned det gode miljøet i mølla. De siste årene var han dagarbeider. De to eldste barna reiste tidlig ut. Louise emigrerte til USA, og Hjalmar dro til sjøs. Faren døde alt i [[1908]] etter en arbeidsulykke. Moren og de gjenværende barna måtte ta de arbeidsoppgaver de kunne få, og måtte dessuten selge selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Ingeborg og de to yngste søstrene fikk oppleve på kroppen hvordan unger ble utnyttet. Ingeborg, som var den eldste, og derfor mest ettertraktet, blant annet som barnepike, ble utnyttet også i skoletida. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte til USA et halvt år etter farens død, der han tok seg godt fram etter hvert. To år senere reiste Ingeborg selv til England som barnepike. Her var hun i to og et halvt år.

Ved krigsutbruddet gikk hun inn i det illegale arbeidet og redigerte ''[[Jøssingposten]]''. På initiativ fra venner opprettet hun en litterær barnehage. Hun skrev sanger og fortellinger med emne fra norrøne myter med tanke på barna, og en litteraturhistorie for barn på vers, som kunne synges på kjente melodier. Samtidig snørte nettet seg sammen om henne. Hun ble arrestert av [[Gestapo]] i sitt hjem på Nordjordet midt i desember [[1941]] og ble holdt i fangenskap i to og et halvt år, dels på Grini, dels under strengt vakthold på [[Ullevål sykehus]]. Hun unngikk å bli skutt ved å spille sinnssyk, og ved å påføre seg selv livsfarlige sykdommer, blant annet [[difteri]] som hun bare så vidt overlevde. Da hun endelig ble gitt opp og ansett som et menneskevrak sommeren [[1944]], kunne hun ikke stå på bena. Under sykehusoppholdet hadde hun i all hemmelighet undervist sykepleierskene på Ullevål i verdenslitteraturen. Disse pleierskene ble hennes venner for livet, og noen fulgte med til Fredheim for en periode.

De neste tiårene kom det til å bo unge mennesker i Ingeborg Refling Hagens hjem i perioder. Ikke alle bodde der fast, men deltok likevel i arbeidet. Hun reiste også til Oslo hver uke og drev lesesirkler og opplesningsvirksomhet og teaterarbeid i en årrekke. Hun tok aldri betalt for sin undervisning. "For intet har jeg fått mine kunnskaper, og for intet gir jeg dem videre", kunne hun si. Hun førte sine elever inn deler av verdenslitteraturen, fra Homer og Vergil til Shakespeare og Dostojevski, fra Dante og Wergeland til Søren Kierkegaard, Ibsen og Kinck. Det ble ikke lest bare bruddstykker, men hele verk. Hele Brødrene Karamasow, alle Shakespeares kongedramaer osv. Etter hvert arrangerte de elevene som var kommet lengst, egne studieleirer i sommermånedene. Og Suttungs husteater utviklet seg til [[Suttungteateret]], med heldagsforestillinger på [[Tangen samfunnshus]]. I tur og orden kom Wergelands og Kincks mer eller mindre uspilte dramatikk opp på scenen. Også verker av Gunnar Heiberg og Jonas Lie gikk over scenen. Publikum kom langveisfra for å være til stede på disse kulturbegivenhetene. Parallelt med at hennes elever studerte og arbeidet med litteratur med Fredheim som base, tok de gjerne gymnas, lærerskole og embetseksamen. I sitt videre yrkesaktive liv bar de med seg en helt uvurderlig åndelig ballast. Mange ble lærere og mange har ført videreført de impulser de fikk på Fredheim i mange ulike sammenhenger.

Parallelt med suttungarbeidet, utga hun det merkelige verket ''Livsfrisen''. Det er blitt karakterisertt som et folkepedagogisk verk. I en særegen kombinasjon av diktning og en søkende essayistikk forklarer hun sin egen utviklingsvei gjennom ledefiguren, sitt alter ego, Ingrid Mostua. Til "Livsfrisen" hører også seksbindserien, ''Eventyr og historier fra Mostua'', som er gjennomillustrert av Olav Bjørgum. Hun fortsatte også å gi ut lyrikksamlinger helt til det siste.

==De siste årene==

Dessuten en rekke litterære gjennomgåelser av Shakespeare, [[Henrik Ibsen|Ibsen]], Homer, Victor Hugo og Dante.

* Wergeland, Ingrid Elise: "Slik som kjærlighet vekker deg" (biografi)

* Ystad, Vigdis i Norsk litterære årbok

* Ystad Vigdis, I Kvinnelitteraturhistorien  

== Eksterne lenker ==

* [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ingeborg/index.htm Ingeborgmuseet]

[[Kategori:Stange kommune]]

[[Kategori:Tangen (Stange)]]

[[Kategori:Grinifanger]]

{{kvinner i lokalhistoria}}

{{bm}}