291 440
redigeringer
Ingeborg Refling Hagen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
fjerner f-merking, WP-artikkel
(retter onlyinclude) |
(fjerner f-merking, WP-artikkel) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ingeborg Refling Hagen 1930-åra OB.F06351a.jpg|Ingeborg Refling Hagen omkring 1935.|Ukjent / Oslo Museum}}/ | <onlyinclude>{{thumb|Ingeborg Refling Hagen 1930-åra OB.F06351a.jpg|Ingeborg Refling Hagen omkring 1935.|Ukjent / Oslo Museum}}</onlyinclude> | ||
[[Fil:Ingeborg Refling-Hagen Norsk fangeleksikon Grinifangene redigert av Børre R. Giertsen Cappelen, 1946, s. 46.png|miniatyr|Ingeborg Refling-Hagen i Norsk fangeleksikon Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Cappelen, 1946, s. 46.]] | [[Fil:Ingeborg Refling-Hagen Norsk fangeleksikon Grinifangene redigert av Børre R. Giertsen Cappelen, 1946, s. 46.png|miniatyr|Ingeborg Refling-Hagen i Norsk fangeleksikon Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Cappelen, 1946, s. 46.]] | ||
<onlyinclude>'''[[Ingeborg Refling Hagen]]''' (født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen i Stange|Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]) var en [[Norge|norsk]] forfatter. Hun debuterte i 1920 med novellesamlingen ''Når elv skifter leie'', en rekke fortellinger fra gammelt Hedemarksmiljø. Hun holdt fram som prosaforfatter på 1920-tallet og skrev i en fortettet, lyrisk-musikalsk prosastil med sterk egentone. På 1930-tallet sto hun åpent fram som lyriker med den folkekjære samlingen ''Jeg vil hem att''. Den ble en nordisk suksess. Hun åpenbarte seg da også snart som fremragende oppleser av egne dikt og holdt opplesningsaftener land og strand. Fra nå av skiftet forfatterskapet jevnlig mellom prosa og lyrikk. Hun skapte også et særegent kulturarbeid som etter krigen tok ny retning og fikk navnet [[Suttungkretsen|Suttung]]. Det gikk hånd i hånd med hennes dikteriske virksomhet. For sitt forfatterskap og sitt kulturarbeid ble hun i [[1967]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og i [[1974]] mottok hun [[Norsk kulturråds ærespris]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Ingeborg Refling Hagen]]''' (født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen i Stange|Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]) var en [[Norge|norsk]] forfatter. Hun debuterte i 1920 med novellesamlingen ''Når elv skifter leie'', en rekke fortellinger fra gammelt Hedemarksmiljø. Hun holdt fram som prosaforfatter på 1920-tallet og skrev i en fortettet, lyrisk-musikalsk prosastil med sterk egentone. På 1930-tallet sto hun åpent fram som lyriker med den folkekjære samlingen ''Jeg vil hem att''. Den ble en nordisk suksess. Hun åpenbarte seg da også snart som fremragende oppleser av egne dikt og holdt opplesningsaftener land og strand. Fra nå av skiftet forfatterskapet jevnlig mellom prosa og lyrikk. Hun skapte også et særegent kulturarbeid som etter krigen tok ny retning og fikk navnet [[Suttungkretsen|Suttung]]. Det gikk hånd i hånd med hennes dikteriske virksomhet. For sitt forfatterskap og sitt kulturarbeid ble hun i [[1967]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og i [[1974]] mottok hun [[Norsk kulturråds ærespris]].</onlyinclude> | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
== Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg == | == Livsfrisen og «Suttung». Kulturarbeidet griper om seg == | ||
Det litterære arbeidet hun begynte i fangenskapet, grep om seg etter krigen, og utviklet seg til det kulturarbeidet som med tida fikk navnet '' | Det litterære arbeidet hun begynte i fangenskapet, grep om seg etter krigen, og utviklet seg til det kulturarbeidet som med tida fikk navnet ''[[Suttungbevegelsen|Suttung]]''. Ingeborg Refling Hagen mente at den litterære arven og gammel visdom kunne virke personlighetsutviklende og bevisstgjørende og var egnet til å motarbeide at nazistiske tendenser skulle blomstre opp igjen. Den bakgrunn hun hadde fra sitt hjem, fra sine erfaringer som utnyttet [[barnearbeid]]er, fra kulturarbeid før krigen, og fangenskap under krigen og ikke minst, erfaringen som skapende og utøvende kunstner, gjorde at hun kjente det som en plikt, for ikke å si et kall, å gi videre noe av det fond av innsikt hun satt inne med. "Kunskap er makt, men visdom er tjeneste" pleide hun å si. Hun ønsket å tjene sitt folk, og bidro stort til å oppøve sans for og glede ved god og klassisk litteratur. Hun oppfattet denne som en arv barn hadde rett på. Hun mente at de hadde bruk for å få del i den så tidlig som mulig slik at den ble personlig eiendom, og derved kunne skape vekst i sinnet. | ||
Ingeborg Refling Hagen mente at den litterære arven og gammel visdom kunne virke personlighetsutviklende og bevisstgjørende og var egnet til å motarbeide at nazistiske tendenser skulle blomstre opp igjen. Den bakgrunn hun hadde fra sitt hjem, fra sine erfaringer som utnyttet | |||
De neste tiårene kom det til å bo unge mennesker i Ingeborg Refling Hagens hjem i perioder. Ikke alle bodde der fast, men deltok likevel i arbeidet. Hun reiste også til Oslo hver uke og drev lesesirkler og opplesningsvirksomhet og teaterarbeid i en årrekke. Hun tok aldri betalt for sin undervisning. "For intet har jeg fått mine kunnskaper, og for intet gir jeg dem videre", kunne hun si. Hun førte sine elever inn deler av verdenslitteraturen, fra Homer og Vergil til Shakespeare og Dostojevski, fra Dante og Wergeland til Søren Kierkegaard, Ibsen og Kinck. Det ble ikke lest bare bruddstykker, men hele verk. Hele Brødrene Karamasow, alle Shakespeares kongedramaer osv. Etter hvert arrangerte de elevene som var kommet lengst, egne studieleirer i sommermånedene. Og Suttungs husteater utviklet seg til [[Suttungteateret]], med heldagsforestillinger på [[Tangen samfunnshus]]. I tur og orden kom Wergelands og Kincks mer eller mindre uspilte dramatikk opp på scenen. Også verker av Gunnar Heiberg og Jonas Lie gikk over scenen. Publikum kom langveisfra for å være til stede på disse kulturbegivenhetene. Parallelt med at hennes elever studerte og arbeidet med litteratur med Fredheim som base, tok de gjerne gymnas, lærerskole og embetseksamen. I sitt videre yrkesaktive liv bar de med seg en helt uvurderlig åndelig ballast. Mange ble lærere og mange har ført videreført de impulser de fikk på Fredheim i mange ulike sammenhenger. | De neste tiårene kom det til å bo unge mennesker i Ingeborg Refling Hagens hjem i perioder. Ikke alle bodde der fast, men deltok likevel i arbeidet. Hun reiste også til Oslo hver uke og drev lesesirkler og opplesningsvirksomhet og teaterarbeid i en årrekke. Hun tok aldri betalt for sin undervisning. "For intet har jeg fått mine kunnskaper, og for intet gir jeg dem videre", kunne hun si. Hun førte sine elever inn deler av verdenslitteraturen, fra Homer og Vergil til Shakespeare og Dostojevski, fra Dante og Wergeland til Søren Kierkegaard, Ibsen og Kinck. Det ble ikke lest bare bruddstykker, men hele verk. Hele Brødrene Karamasow, alle Shakespeares kongedramaer osv. Etter hvert arrangerte de elevene som var kommet lengst, egne studieleirer i sommermånedene. Og Suttungs husteater utviklet seg til [[Suttungteateret]], med heldagsforestillinger på [[Tangen samfunnshus]]. I tur og orden kom Wergelands og Kincks mer eller mindre uspilte dramatikk opp på scenen. Også verker av Gunnar Heiberg og Jonas Lie gikk over scenen. Publikum kom langveisfra for å være til stede på disse kulturbegivenhetene. Parallelt med at hennes elever studerte og arbeidet med litteratur med Fredheim som base, tok de gjerne gymnas, lærerskole og embetseksamen. I sitt videre yrkesaktive liv bar de med seg en helt uvurderlig åndelig ballast. Mange ble lærere og mange har ført videreført de impulser de fikk på Fredheim i mange ulike sammenhenger. | ||
| Linje 60: | Linje 59: | ||
Parallelt med suttungarbeidet, utga hun det merkelige verket ''Livsfrisen''. Det er blitt karakterisertt som et folkepedagogisk verk. I en særegen kombinasjon av diktning og en søkende essayistikk forklarer hun sin egen utviklingsvei gjennom ledefiguren, sitt alter ego, Ingrid Mostua. Til "Livsfrisen" hører også seksbindserien, ''Eventyr og historier fra Mostua'', som er gjennomillustrert av Olav Bjørgum. Hun fortsatte også å gi ut lyrikksamlinger helt til det siste. | Parallelt med suttungarbeidet, utga hun det merkelige verket ''Livsfrisen''. Det er blitt karakterisertt som et folkepedagogisk verk. I en særegen kombinasjon av diktning og en søkende essayistikk forklarer hun sin egen utviklingsvei gjennom ledefiguren, sitt alter ego, Ingrid Mostua. Til "Livsfrisen" hører også seksbindserien, ''Eventyr og historier fra Mostua'', som er gjennomillustrert av Olav Bjørgum. Hun fortsatte også å gi ut lyrikksamlinger helt til det siste. | ||
==17.junistevnene etter krigen== | ==17.-junistevnene etter krigen== | ||
Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble tatt opp igjen på Romerike i [[1948]], og har siden [[1950]] vært avviklet på Tangen, med en Blomsterprosesjon som en sentral del av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største på 1970-årene og inn på [[1980-årene|80-tallet]]. Hennes | Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble tatt opp igjen på Romerike i [[1948]], og har siden [[1950]] vært avviklet på Tangen, med en Blomsterprosesjon som en sentral del av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største på 1970-årene og inn på [[1980-årene|80-tallet]]. Hennes 17.-junistevne holdes fortsatt i hevd på Tangen, der kunsten å lage de såkalte 17.-juniblomstene også levere i beste velgående. | ||
==De siste årene== | ==De siste årene== | ||
| Linje 153: | Linje 152: | ||
Dessuten en rekke litterære gjennomgåelser av Shakespeare, [[Henrik Ibsen|Ibsen]], Homer, Victor Hugo og Dante. | Dessuten en rekke litterære gjennomgåelser av Shakespeare, [[Henrik Ibsen|Ibsen]], Homer, Victor Hugo og Dante. | ||
==Om Ingeborg Refling Hagen== | ==Om Ingeborg Refling Hagen (utvalg)== | ||
* Kraugerud, Alfhild: "Dikteriske virkemidler hos Ingeborg Refling Hagen" | * Kraugerud, Alfhild: "Dikteriske virkemidler hos Ingeborg Refling Hagen" | ||
* Giertsen, Børre R. (red.): ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Cappelen, 1946, s. 46. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}} | * Giertsen, Børre R. (red.): ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Cappelen, 1946, s. 46. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}} | ||
* Gundersen, Svein (red.): "Av skalden fikk vi landet" Festskrift til Ingeborg Refling Hagens 85-årsdag med artikler av Gunnar Janson, Ivar Lo-Johansson, Dagne Groven Myhren, Aslaug Groven Michaelsen osv. | |||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 305-308, 367. ISBN 978-82-03-26751-2. | |||
* Wergeland, Ingrid Elise: "Slik som kjærlighet vekker deg" (biografi) | * Wergeland, Ingrid Elise: "Slik som kjærlighet vekker deg" (biografi) | ||
* Ystad, Vigdis i Norsk litterære årbok | * Ystad, Vigdis i Norsk litterære årbok | ||
* Ystad Vigdis, I Kvinnelitteraturhistorien | * Ystad Vigdis, I Kvinnelitteraturhistorien | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ingeborg/index.htm Ingeborgmuseet] | * [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ingeborg/index.htm Ingeborgmuseet] | ||
| Linje 182: | Linje 181: | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{wikipedia | {{wikipedia}} | ||