Ingeborg Refling Hagen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
I [[1932]] debuterte Ingeborg Refling Hagen som lyriker med diktsamlingen "Jeg vil hematt", en gruppe emigrant-dikt. Emigrantenes situasjon opptok henne direkte fordi tre av søsknene hennes hadde reist ut. Denne diktsamlingen ble hennes største kommersielle suksess. Senere på 30-tallet kastet hun seg inn i kampen mot den økende fascismen ute i Europa, og tok initiativet til støtteopplesninger og kulturarbeid for barn og unge. Hun fikk dermed smykket ut den vesle grendeskolen Stein på Romerike, med god hjelp fra kunstnere i samme krets, mellom dem [[Reidar Aulie]].  
I [[1932]] debuterte Ingeborg Refling Hagen som lyriker med diktsamlingen "Jeg vil hematt", en gruppe emigrant-dikt. Emigrantenes situasjon opptok henne direkte fordi tre av søsknene hennes hadde reist ut. Denne diktsamlingen ble hennes største kommersielle suksess. Senere på 30-tallet kastet hun seg inn i kampen mot den økende fascismen ute i Europa, og tok initiativet til støtteopplesninger og kulturarbeid for barn og unge. Hun fikk dermed smykket ut den vesle grendeskolen Stein på Romerike, med god hjelp fra kunstnere i samme krets, mellom dem [[Reidar Aulie]].  


I [[1938]] sørget hun også for å markere Henrik Wergelands fødselsdag med et stort stevne på Eidsvoll, og gjentok denne markeringen året etter. Hun aktet å gjøre "Wergelandsdagen" til en årlig tradisjon. Da krigen kom, gikk hun raskt inn i det illegale arbeidet, parallellt med at hun underviste som privatlærer. Her begynte hun å skrive pedagogiske barnesanger om de norrøne gudene. Samtidig snøret nettet seg sammen om henne, og hun ble tatt av [[Gestapo]] høsten [[1941]]. Hun var på [[Grini]] i to år, og ble tidvis torturert. Det var kjent og allment trodd at hun visste svært mye om motstandsbevegelsen. Hun slapp fra dette ved å spille åndssvak, og reddet seg gjennom selvpåført smitte til Ullevål sykehus, der hun lå til sommeren [[1944]]. Da løslot tyskerne henne. I mellomtiden hadde hun drevet med litterær opplæring av sykepleierskene på Ullevål, og fortsatte med dette etter at hun kom hjem til Fredheim, der hun ble boende resten av livet.  
I [[1938]] sørget hun også for å markere [[Henrik Wergeland]]s fødselsdag med et stort stevne på [[Eidsvoll]], og gjentok denne markeringen året etter. Hun aktet å gjøre "Wergelandsdagen" til en årlig tradisjon. Da krigen kom, gikk hun raskt inn i det illegale arbeidet, parallellt med at hun underviste som privatlærer. Her begynte hun å skrive pedagogiske barnesanger om de norrøne gudene. Samtidig snøret nettet seg sammen om henne, og hun ble tatt av [[Gestapo]] høsten [[1941]]. Hun var på [[Grini]] i to år, og ble tidvis torturert. Det var kjent og allment trodd at hun visste svært mye om motstandsbevegelsen. Hun slapp fra dette ved å spille åndssvak, og reddet seg gjennom selvpåført smitte til Ullevål sykehus, der hun lå til sommeren [[1944]]. Da løslot tyskerne henne. I mellomtiden hadde hun drevet med litterær opplæring av sykepleierskene på Ullevål, og fortsatte med dette etter at hun kom hjem til Fredheim, der hun ble boende resten av livet.  


Etter krigen sluttet nye ungdommer seg til henne, og hun satte for alvor i gang med det kulturarbeidet som med tida fikk navnet "Suttung". Ingeborg Refling Hagen var intenst opptatt av at den litterære arven og visdommen ikke skulle glemmes, og gikk inn for at barn og unge skulle få dette med seg tidlig, slik at de oppøvde sans for og glede ved god og klassisk litteratur. De neste tiårene kom det til å bo mange unge gymnasiaster og studenter på Fredheim, og flere av disse videreførte suttungarbeidet når de flyttet derfra. Samtidig fortsatte hun å skrive dikt og barnebøker.  
Etter krigen sluttet nye ungdommer seg til henne, og hun satte for alvor i gang med det kulturarbeidet som med tida fikk navnet "[[Suttung]]". Ingeborg Refling Hagen var intenst opptatt av at den litterære arven og visdommen ikke skulle glemmes, og gikk inn for at barn og unge skulle få dette med seg tidlig, slik at de oppøvde sans for og glede ved god og klassisk litteratur. De neste tiårene kom det til å bo mange unge gymnasiaster og studenter på Fredheim, og flere av disse videreførte suttungarbeidet når de flyttet derfra. Samtidig fortsatte hun å skrive dikt og barnebøker.  


Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble videreført fra [[1948]] av, og har siden [[1950]] vært holdt på Tangen, med Blomstertoget som den sentrale delen av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største i midten av 1970-årene.  
Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble videreført fra [[1948]] av, og har siden [[1950]] vært holdt på Tangen, med Blomstertoget som den sentrale delen av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største i midten av 1970-årene.  
Anonym bruker