ingen redigeringsforklaring
(La til Statens kunstnerlønn) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Ingeborg Refling Hagen''', norsk forfatter, født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]. | '''Ingeborg Refling Hagen''', norsk forfatter, født [[19. desember]] [[1895]] på [[Tangen]] i [[Stange]], død [[30. oktober]] [[1989]]. | ||
Hun var datter av Hans Petter ([[1862]]–[[1908]]) og Johanne Hagen ([[1860]]–[[1942]]), og vokste opp i huset «Fredheim» ved [[Tangen]], som den fjerde av seks søsken. Barndomsmiljøet var sterkt preget av et levende fortellermiljø, med mye tradisjonsstoff som ble overlevert fra bestemoren og moren. Moren Johanne drev søndagsskolen på Tangen. Johanne hadde i ungdommen arbeidet i bohandelen hos Bodding på [[Gjøvik]], og møtte og ble inspirert av misjonæren [[Lars Skrefsrud]]. Det hun hadde fått lære der, ga hun videre til barna, sammen med en sterk religiøs tradisjon som skrev seg fra [[Hans Nielsen Hauge]]. | Hun var datter av Hans Petter ([[1862]]–[[1908]]) og [[Johanne Hagen]] ([[1860]]–[[1942]]), og vokste opp i huset «Fredheim» ved [[Tangen]], som den fjerde av seks søsken. Barndomsmiljøet var sterkt preget av et levende fortellermiljø, med mye tradisjonsstoff som ble overlevert fra bestemoren og moren. Moren Johanne drev søndagsskolen på Tangen. Johanne hadde i ungdommen arbeidet i bohandelen hos [[Bodding|Paul Olaf Bodding]] på [[Gjøvik]], og møtte og ble inspirert av misjonæren [[Lars Skrefsrud]]. Det hun hadde fått lære der, ga hun videre til barna, sammen med en sterk religiøs tradisjon som skrev seg fra [[Hans Nielsen Hauge]]. | ||
Faren Hans Petter, som hadde vært møller på Vik på Tangen, døde i [[1908]] etter en arbeidsulykke på et sagbruk. Dette tvang familien til å selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire gjenværende barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Den eldste var da emigrert til [[USA]], den nest eldste var gått til sjøs, og havnet etterhvert samme sted. Ingeborg og de to yngste søstrene hennes ble tvunget ut i barnearbeid, og hun fikk oppleve på kroppen hvordan ungene ble utbyttet. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte høsten [[1908]], og to år etter måtte Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to år. Etter at hun kom hjem, gikk hun og søsteren Hilda et år på Viken Folkehøgskole på Gjøvik, og dette, sammen med avbrutt folkeskole på 7 år, ble hele hennes formelle utdannelse. [[1914]] kom hun til [[Oslo]] for å søke arbeid. Her jobbet hun i disken på en melkebutikk på [[Simensbråten]], og begynte samtidig å vanke i det intellektuelle miljøet omkring familien Abrahamsen i Ilaveien (nå Olleveien). Sønnen Enok Abrahamsen var lyriker, og datteren Birgit var kunstmaler. | Faren Hans Petter, som hadde vært møller på Vik på Tangen, døde i [[1908]] etter en arbeidsulykke på et sagbruk. Dette tvang familien til å selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire gjenværende barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Den eldste var da emigrert til [[USA]], den nest eldste var gått til sjøs, og havnet etterhvert samme sted. Ingeborg og de to yngste søstrene hennes ble tvunget ut i barnearbeid, og hun fikk oppleve på kroppen hvordan ungene ble utbyttet. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte høsten [[1908]], og to år etter måtte Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to år. Etter at hun kom hjem, gikk hun og søsteren Hilda et år på Viken Folkehøgskole på Gjøvik, og dette, sammen med avbrutt folkeskole på 7 år, ble hele hennes formelle utdannelse. [[1914]] kom hun til [[Oslo]] for å søke arbeid. Her jobbet hun i disken på en melkebutikk på [[Simensbråten]], og begynte samtidig å vanke i det intellektuelle miljøet omkring familien Abrahamsen i Ilaveien (nå Olleveien). Sønnen Enok Abrahamsen var lyriker, og datteren Birgit var kunstmaler. | ||
| Linje 110: | Linje 110: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ingeborg/index.htm Ingeborgmuseet] | * [http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ingeborg/index.htm Ingeborgmuseet] | ||
http://kulturprod.no/html/prod_enforfatter.asp | |||
http://kulturprod.no/html/suttung_trylle.asp | |||
[[Kategori:Norske forfattere|Hagen, Ingeborg Refling]] | [[Kategori:Norske forfattere|Hagen, Ingeborg Refling]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1895|Hagen, Ingeborg Refling]] | [[Kategori:Fødsler i 1895|Hagen, Ingeborg Refling]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1989|Hagen, Ingeborg Refling]] | [[Kategori:Dødsfall i 1989|Hagen, Ingeborg Refling]] | ||