Ingeborg Refling Hagen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
Hun var datter av Hans Petter ([[1862]]–[[1908]]) og [[Johanne Hagen]] ([[1860]]–[[1942]]), og vokste opp i huset «Fredheim» ved [[Tangen]], som den fjerde av seks søsken. Barndomsmiljøet var sterkt preget av et levende fortellermiljø, med mye tradisjonsstoff som ble overlevert fra bestemoren og moren. Moren Johanne drev søndagsskolen på Tangen. Johanne hadde i ungdommen arbeidet i bohandelen hos [[Paul Olaf Bodding|Bodding]] på [[Gjøvik]], og møtte og ble inspirert av misjonæren [[Lars Skrefsrud]]. Det hun hadde fått lære der, ga hun videre til barna, sammen med en sterk religiøs tradisjon som skrev seg fra [[Hans Nielsen Hauge]].
Hun var datter av Hans Petter ([[1862]]–[[1908]]) og [[Johanne Hagen]] ([[1860]]–[[1942]]), og vokste opp i huset «Fredheim» ved [[Tangen]], som den fjerde av seks søsken. Barndomsmiljøet var sterkt preget av et levende fortellermiljø, med mye tradisjonsstoff som ble overlevert fra bestemoren og moren. Moren Johanne drev søndagsskolen på Tangen. Johanne hadde i ungdommen arbeidet i bohandelen hos [[Paul Olaf Bodding|Bodding]] på [[Gjøvik]], og møtte og ble inspirert av misjonæren [[Lars Skrefsrud]]. Det hun hadde fått lære der, ga hun videre til barna, sammen med en sterk religiøs tradisjon som skrev seg fra [[Hans Nielsen Hauge]].


Faren Hans Petter, som hadde vært møller på Vik på Tangen, døde i [[1908]] etter en arbeidsulykke på et sagbruk. Dette tvang familien til å selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire gjenværende barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Den eldste var da emigrert til [[USA]], den nest eldste var gått til sjøs, og havnet etterhvert samme sted. Ingeborg og de to yngste søstrene hennes ble tvunget ut i barnearbeid, og hun fikk oppleve på kroppen hvordan ungene ble utbyttet. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte høsten [[1908]], og to år etter måtte Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to år. Etter at hun kom hjem, gikk hun og søsteren Hilda et år på Viken Folkehøgskole på Gjøvik, og dette, sammen med avbrutt folkeskole på 7 år, ble hele hennes formelle utdannelse. [[1914]] kom hun til [[Oslo]] for å søke arbeid. Her jobbet hun i disken på en melkebutikk på [[Simensbråten]], og begynte samtidig å vanke i det intellektuelle miljøet omkring familien Abrahamsen i Ilaveien (nå Olleveien). Sønnen Enok Abrahamsen var lyriker, og datteren Birgit var kunstmaler.
Faren Hans Petter, som hadde vært møller på Vik på Tangen, døde i [[1908]] etter en arbeidsulykke på et sagbruk. Dette tvang familien til å selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire gjenværende barna bo på et kammers i det som hadde vært deres eget hjem. Den eldste var da emigrert til [[USA]], den nest eldste var gått til sjøs, og havnet etterhvert samme sted. Ingeborg og de to yngste søstrene hennes ble tvunget ut i barnearbeid, og hun fikk oppleve på kroppen hvordan ungene ble utnyttet. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte høsten [[1908]], og to år etter måtte Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to år. Etter at hun kom hjem, gikk hun og søsteren Hilda et år på Viken Folkehøgskole på Gjøvik, og dette, sammen med avbrutt folkeskole på 7 år, ble hele hennes formelle utdannelse. [[1914]] kom hun til [[Oslo]] for å søke arbeid. Her jobbet hun i disken på en melkebutikk på [[Simensbråten]], og begynte samtidig å vanke i det intellektuelle miljøet omkring familien Abrahamsen i Ilaveien (nå Olleveien). Sønnen Enok Abrahamsen var lyriker, og datteren Birgit var kunstmaler.


Birgit Abrahamsen fant at Ingeborg var litterært interessert og oppfordret henne til å skrive. I [[1920]] kom hennes første bok. Hun utga senere en rekke bøker, og skrev dessuten for «[[Tidens Tegn]]», «[[Arbeiderbladet]]», «[[Samtiden]]», «[[Kirke og kultur]]» og etterhvert også i [[Arbeidermagasinet]]. De første romanene og novellene hennes er dystre og komprimerte, og eier en musikalitet som kan sammenlignes med det en kan finne i enkelte av novellene til [[Hans E. Kinck]]. Hun utnytter også sin egen [[dialekt]], hedmarksdialekten, på en måte som peker framover mot [[Alf Prøysen]] og [[Hans Børli]].  
Birgit Abrahamsen fant at Ingeborg var litterært interessert og oppfordret henne til å skrive. I [[1920]] kom hennes første bok. Hun utga senere en rekke bøker, og skrev dessuten for «[[Tidens Tegn]]», «[[Arbeiderbladet]]», «[[Samtiden]]», «[[Kirke og kultur]]» og etterhvert også i [[Arbeidermagasinet]]. De første romanene og novellene hennes er dystre og komprimerte, og eier en musikalitet som kan sammenlignes med det en kan finne i enkelte av novellene til [[Hans E. Kinck]]. Hun utnytter også sin egen [[dialekt]], hedmarksdialekten, på en måte som peker framover mot [[Alf Prøysen]] og [[Hans Børli]].  
Linje 21: Linje 21:
I [[1984]] sviktet Ingeborgs helse, og hun lot arbeidet med Wergelandsstemnet gå over til yngre krefter. En stor litterær bragd var de tre erindringsbøkene, skrevet mellom [[1979]] og [[1982]]. Den frodige diksamlingen "Vårvåt Lørdagskveld" kom i [[1984]] og slutter ringen fra "Jeg vil hematt". Hun døde i [[1989]] nesten 94 år gammel. Hun ligger begravet på Tangen Kirkegård, under samme gravstein som søsteren Hilda Johanne Hagen ([[1898]]-[[1972]]). I nærheten ligger den yngste søsteren Ragna ([[1902]]-[[1960]]) og hennes mann, komponisten [[Eivind Groven]] ([[1901]]-[[1977]]. Etter Ingeborg Refling Hagens død pleier Blomstertoget på Wergelandsdagen å holde minnemarkering med opplesning og sang til Wergelands ære ved hennes grav.
I [[1984]] sviktet Ingeborgs helse, og hun lot arbeidet med Wergelandsstemnet gå over til yngre krefter. En stor litterær bragd var de tre erindringsbøkene, skrevet mellom [[1979]] og [[1982]]. Den frodige diksamlingen "Vårvåt Lørdagskveld" kom i [[1984]] og slutter ringen fra "Jeg vil hematt". Hun døde i [[1989]] nesten 94 år gammel. Hun ligger begravet på Tangen Kirkegård, under samme gravstein som søsteren Hilda Johanne Hagen ([[1898]]-[[1972]]). I nærheten ligger den yngste søsteren Ragna ([[1902]]-[[1960]]) og hennes mann, komponisten [[Eivind Groven]] ([[1901]]-[[1977]]. Etter Ingeborg Refling Hagens død pleier Blomstertoget på Wergelandsdagen å holde minnemarkering med opplesning og sang til Wergelands ære ved hennes grav.


Hun ble i [[1967]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og i [[1974]] mottok hun [[Norsk kulturråds ærespris]].


== Verker ==
== Verker ==
Linje 114: Linje 115:


[[Kategori:Norske forfattere|Hagen, Ingeborg Refling]]
[[Kategori:Norske forfattere|Hagen, Ingeborg Refling]]
[[Kategori:Den norske Santalmisjon|Hagen, Ingeborg Refling]]
[[Kategori:St. Olavs Orden|Hagen, Ingeborg Refling]]
[[Kategori:Fødsler i 1895|Hagen, Ingeborg Refling]]
[[Kategori:Fødsler i 1895|Hagen, Ingeborg Refling]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989|Hagen, Ingeborg Refling]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989|Hagen, Ingeborg Refling]]
Anonym bruker